• Jeg funderer mye på hva som er den beste ferien. Vil jo alltid så mye – treffe familie, treffe venner, besøke steder jeg liker – men noen ganger kan det bli litt vel hektisk når jeg helst kunne behøve å bare slappe av litt for meg selv. Så i år bestemte jeg meg for å prøve noe nytt: En bit av ferien helt alene, uten planer om å treffe noen som helst.

    Men hvor skulle jeg dra? Jeg hadde noen kriterier. Jeg ville helst ta tog, jeg ville gjerne se fjell og jeg ville bade. Jeg var inne på tanken om Frankrike (der jeg aldri har vært), men etter rådslagning med noen bereiste venner endte jeg opp med å sikte meg inn på Nord-Italia og Comosjøen. Til Italia hadde jeg jo allerede tatt toget noen ganger før, og Comosjøen traff både kriteriene om fjell og vann med forholdsvis gode temperaturer på tampen av sommeren. Dessuten nok å finne på til å kurere rastløsheten om den skulle den inntreffe (noe jeg etter noen forsøk på hytteturer alene har innsett at skjer nokså fort).

    Så en dag jeg satt hjemme i regntunge Trøndelag tidlig i august la jeg opp ruta, bestilte billetter og overnatting. Ti dager på reis gjennom Europa. Og i slutten av september tok jeg ryggsekken på og bega meg på veien til togstasjonen, med sekken tung av bøker og veska full av snacks, klar for å toge Tyskland på tvers:

    Første stopp var Basel, Sveits. På sju og en halv time kryssa jeg Tyskland og kom til en riktig så koselig by – og dessuten absolutt perfekt sommervær. Satte fra meg bagasjen på rommet jeg leide av ei hyggelig dame. Hun ga meg noen pekere på hvor jeg burde gå i byen, og jeg bega meg ut på eventyr, uten mobilnett. Mer Askeladden blir det vel ikke!

    Jeg fant, jeg fant gamle bygg i fine fargekombinasjoner, smale smug, store utsikter og dragefontener. Jeg gikk opp til høyden ved Basler Münster og deretter over Rhinen for å finne noe å spise på solsiden. Skulle kanskje ønske jeg hadde sett meg ut et sted å spise middag i forkant (mitt svakeste punkt alene på tur), men jeg fant, jeg fant til slutt også en bakgård der de serverte øl og tortillas (Grenzwert). Så gikk jeg tilbake langs elva der en herlig lørdagskveld utspilte seg – med en fullmåne som lyste som ei lampe og fikk alle til å stoppe for å ta halvdårlige bilder som på ingen måte kunne gjengi hvor magisk månen faktisk var.

    Formiddagen etter sto bad i Rheinen på agendaen. Jeg spurte noen bekjente som har bodd noen år i byen hva de anbefalte å gjøre, og det var det første de sa: I Basel pakker de klærne sine i flytesekker når arbeidsdagen er slutt, hopper i elva og driver nedover. På vei til elva drakk jeg en kopp kaffe og kom i prat med en amerikansk familie som hadde vært i så mange tyske byer de siste dagene at det gikk helt i surr. Stoppa innom rådhuset, der folk sto i kø for å stemme over et forslag om sveitsisk nøytralitet. Tilbake ved elva holdt jeg meg til en liten dupp (mens andre fløt forbi), og ellers lå jeg ved elvekanten i sola og leste med ryggsekken som nakkestøtte, før jeg spiste en gelato (Sachertorte, helt ok) og gikk i retning togstasjonen. Hadde en liten stopp på mathallen som ligger like ved stasjonen før jeg var klar for å krysse enda ett land på tvers.

    Basel var trivelig altså! Disse glimtene fra togstrekket gjennom ettermiddagen får avslutte dette innlegget og den første etappen på turen – og også stå som en påminnelse til meg selv om at fjelltur i Sveits står ganske høyt på lista for fremtidige ferieplaner.