En shopoholikers hemmelige drømmeverden er ei bok skrevet av Sophie Kinsella. Boka handler om Rebecca Bloomswood, ei dame som bor i London, jobber i et tidskrift kalt Vellykket sparing og har et veldig sterkt behov for å dra på shopping – hele tiden. Det hjelper heller ikke at hun har litt for god fantasi og finner opp kreative historier når det gjelder det meste. Det skal ikke mye til for å skjønne at dette ikke er en særlig heldig kombinasjon, og det får vi virkelig erfare gjennom denne boka. Det får i hvert fall meg til å ville passe bedre på pengene mine!

Til å begynne med syntes jeg ikke boka var så bra. Det gikk temmelig treigt å lese i starten, og jeg syntes ikke den var spesielt spennende. Det var ikke før ved midten av boka jeg begynte å like den. Før det hadde situasjonene virket veldig arrangerte, men etter hvert kom de som perler på en snor og det ble en viss sammenheng. Det var en del ganger jeg tenkte “å nei, å nei” fordi jeg ante hva som kom til å skje, men selv om det skjedde, ble konsekvensene ikke de jeg hadde tenkt meg.

Alt i alt er det underholdende lesning! Den er morsom og etter hvert også ganske engasjerende! Jeg savner som sagt litt driv i starten, men det ordner seg etter hvert, så ikke gi opp selv om begynnelsen er kjedelig!

Terningkast:

Denne boka er den første i en serie det har blitt laget film av. Den hadde nettopp premiere og heter En shopoholikers bekjennelser. Jeg tror dette er den type bok som egner seg enda bedre på film, så løp og kjøp se!

Nå er jeg endelig ferdig med å se en X antall timer lang dokumentar om Beatles! Selv om jeg ble litt klokere på dem, så var det litt kjedelig i lengden. Den gikk over 8 deler på ca. 1,5 time hver. Det sier vel sitt.

I går var jeg hos optikeren og testet synet. Det var skikkelig fælt å ta synstesten, og jeg hadde ikke sjans til å se hvilke bokstaver som dukket opp på veggen foran meg. “Det der er vel en O… nei, en D. Kanskje C? Nei, nå vet jeg det! Det er en G!” Tenk deg hvor frustrert jeg ble da bokstavene bare ble mindre og mindre, helt til det bare var noen bittesmå svarte prikker igjen på veggen!

Jeg er litt glad jeg får briller nå, da. Jeg er nærsynt, så jeg trenger bare å bruke dem når jeg er på skolen og har tavleundervisning eller når jeg føler for å se ekstra godt, så det blir ingen stor forandring. Brillene jeg skal ha er helt enkle med svart ramme og ser egentlig ikke så aller verst ut!

Mens jeg var hos optikeren, prøvde jeg masse solbriller. Jeg fant ut at jeg må skaffe meg noen pilotbriller til sommeren, men jeg tror jeg styrer litt unna RayBan-briller. Et par kostet over 3000,-! Hvordan noen kan tørre å gå med slike, skjønner jeg ikke – jeg hadde kommet til å få angst mot å ødelegge dem!

For noen uker siden kjøpte jeg to American Apparel-gensere over eBay, og de har vært brukt flittig! De er så utrolig behagelige, og selv om de er litt posete, så ser de ikke så ille ut heller med en lengre genser under (som den stripete du kan skimte under der).

Syrevaska (avfarga) dongeribukser går sammen med nesten alt, og disse er i ganske tynt stoff også, noe som gjør dem ekstra komfortable. Jeg kan godt tenke meg flere bukser i denne fargen!

Denne jakka har fulgt meg gjennom tykt og tynt denne høsten og vinteren. Den er akkurat passe varm, veldig søt og er liksom en litt moderne variant av ei kofte.

T-skjorta her fant jeg på H&M for en stund siden, og stoffet er helt herlig! Dessuten liker jeg det slitte utseendet den har, selv om den bare er på vranga (uten at det er noen stygge sømmer å se).

Dette er et blyantskjørt fra Gina Tricot. Jeg liker alle detaljene som sømmene, glidelåsen og naglene, og at det er så enkelt å slenge på seg med ei t-skjorte over uten at det blir kjedelig. Jeg vet ikke helt om jeg våger å gå med det uten noe oppå, men jeg får se når det blir varmere i været. Tøft er det i hvert fall!

Jeg våknet av vekkerklokka kvart over fem i dag, men sovnet igjen like etter. Neste gang jeg så på klokka på mobilen var den kvart over seks, og jeg sto opp og gikk inn på badet, irritert over at jeg ikke hadde tid til å dusje. Det neste jeg så var hvor mørkt det var ute – så dårlig gjort at det i tillegg skulle være dårlig vær i dag! Vinden ulte, mens jeg prøvde å vaske søvnen vekk fra ansiktet.

Jeg gikk til kjøkkenet, mens jeg tenkte på hva jeg skulle spise til frokost. Brød med peanøttsmør fristet ikke særlig, men det gjorde ikke hvitost heller. Likevel ble jeg skuffet da jeg åpnet brødboksen og så at det bare var skalker igjen. Jeg samlet sammen noe frukt mens jeg sømfarte skuffer og skap etter noe annet spiselig, men jeg fant ingenting som egnet seg til matpakke.

Ti minutter senere sto jeg borte ved veien og ventet på bussen med musikk på øret – jeg hadde rukket å få med meg pappa sin ipod siden begge mine var utladet (den ene hadde søstra mi satt inn kode på også, så jeg måtte slette alt som var på den). Utålmodig så jeg på klokka -  bussen skulle da ha kommet for lenge siden. Den var bare fem minutter over sju, så jeg fortsatte å vente. Jeg tenkte at det kanskje hadde vært smart å ta med seg litt penger til mat, men nå var det for sent.

Så så jeg på klokka igjen. Ti over. Jeg tenkte at det sikkert måtte være en annen bussjåfør enn vanlig siden han var så sen, men så slo det meg. Klokka var ikke ti over sju, den var ti over seks. Jeg hadde gjort det utenkelige! Istedet for å komme for sent til bussen, noe som er heller vanlig, var jeg kommet en time for tidlig!

Jeg skjønner ikke helt hvordan jeg har greid det, men nå sitter jeg her – mett, glad og fornøyd, ser sola i vinduet og har min egen ipod klar til bruk. Jeg har til og med rukket å lage meg niste! Jeg vet ikke hva som skjedde i dag tidlig, men det er nesten et mirakel! I dag kommer jeg faktisk ikke for sent til skolen!

Nå har jeg faktisk rukket å skrive enda femti innlegg siden november. Jeg synes jeg har vært flink! Det er rart hvor fort tiden har gått, og hvor mye (eller lite – alt etter som du ser det) jeg har gjort i mellomtiden. Feiret jul og nyttår, holdt på med Løvenes Konge, vært på Vårslepp med Senterungdommen (noe jeg faktisk tror jeg har glemt å nevne – både lærerikt og gøy var det i hvert fall!) og vært på teater.

Nyttårsforsettene mine går det derimot så som så med, men jeg skal vel klare å bli flinkere til både det ene og det andre! Boka jeg holder på med ligger og surrer i bakhodet hele tiden selv om jeg enda ikke har klart å samle alle trådene. Det er så vanskelig å finne på en god slutt, men det blir nok til at jeg bare må sette meg ned og få presset ut noe slik at jeg kan komme meg videre!

Men jeg skal fortsette å være flink til å oppdatere bloggen – det er så hyggelig å kunne se tilbake på alt det jeg har holdt på med! Dessuten oppmuntrer det meg til å bli flinkere til å ta bilder (både på den ene og den andre måten), og det er artig å ha noen minner fra ting jeg har gjort. Kanskje jeg en vakker dag blir sånn som pappa? Kanskje jeg plutselig begynner å ta frem kameraet ved frokostbordet? … jeg håper egentlig ikke det!

Enn så lenge lurer jeg på om dere har noen ønsker om hva dere vil se her? Hva liker dere at jeg skriver om? Blir det for mye naturbilder?
Jeg blogger nok fremdeles mest for min egen del, men det er veldig gøy at det er noen som leser det og kommenterer også! Dessuten liker jeg en utfordring!

Ellers så har jeg en liten plan om noe jeg har lyst til å gjøre så fort jeg får tid til det. Stay tuned!

Brisingr er den tredje boka i en serie på fire der vi følger gutten Eragon, en fattig bondegutt, som plutselig en dag blir en drageridder – og dermed den personen som må redde hele landet fra en ond hersker, Galbatorix.

Merk deg sarkasmen.

Siden Brisingr som sagt er den tredje boka i serien, så er det allerede en del som har skjedd. Nå står landet på randen av en krig, og Eragon må samle styrker. Dette fører til at han blir innblandet i klankriger, attentat, ulykkelige forhold på flere kanter. Eragon stresser frem og tilbake mens han prøver å gjøre alle til lags, noe som gir liten tid til hverken det ene eller det andre. Man rekker aldri å bli kjent med noen siden man aldri møter dem ordenlig. Dette fører til at jeg ikke kan engasjere meg i noen av personene, og da er noe av vitsen allerede borte. Den eneste karakteren jeg får litt mer innsikt i er dragen til Eragon, Saphira, men det sier egentlig mer om de tidligere bøkene enn denne.

Heldigvis er ikke Brisingr like klisje som bok to i serien, Eldest, men jeg greier likevel ikke ta det seriøst. Det blir litt for liksom-høytidelig for meg – det er akkurat som om jeg leser en parodi, bare at den ikke er morsom (til tross for noen forsøk på å være nettopp det). Dessuten er den fremdeles nesten en blanding av Ringenes Herre, Star Wars og en moralpreken. Det er jo underholdende, men på litt feil måte. Det blir mer at man ler av forfatteren enn man koser seg med boka!

Kort sagt; unngå å lese denne boka (stopp med den første hvis du absolutt skal lese noen av dem), selv om kanskje 20-30 av de 750 sidene er ok. Det er rett og slett ikke verdt det!

Terningkast:

Jeg synes det var veldig godt gjort av meg å fange overgangen fra vinter til vår på foto – og det med en hestehov i midten!

Mamma er borte i dag, så nå skal jeg lage meg litt middag og spise noen muffins mens jeg leser (snart ferdig med mursteinen og jeg storgleder meg til å slakte den skrive bokomtale). Ellers må jeg vel ta en titt på That 70’s Show som starter om ti minutter. En god latter forlenger livet!