Lørdag litt over elleve gikk jeg ut fra sentralstasjonen og inn i et Regensburg som var perfekt solfylt etter mange nok regnværsdager i München.
Jeg gikk inn i byen uten noen andre planer enn å gå rundt i gatene og finne ut hva som gjemte seg der.
Det første jeg fant var domkirka, som var så veldig lys på utsiden og tilsvarende mørk inni. (Bildet ovenfor er tatt med ISO 6400!)
Også gikk jeg til plassen utenfor domen og kjøpte is: sjokolade og peppermynte, mm.
Neste stopp var Donau – som ikke var så veldig blå, men likevel veldig fin.
Jeg gikk over brua til den andre siden, tittet på navn på hengelåser, på hunder som logret forbi og på utsikten.
Også gikk jeg tilbake og inn i folketomme gater der skiltene hadde snirklete skrift.
Etter hvert fant jeg et slott! Av den typen man må smugtitte på over et gjerde eller betale over 10 € for å komme inn i, men det var fint likevel.
Men de mest idylliske stedene trenger uansett ikke koste noe.
Da jeg ble ordentlig sulten, kjøpte jeg moreller og vann på en butikk og en doughnut uten hull som jeg ikke veit hva heter på et bakeri og gikk tilbake til elva. Så fint å sitte og dingle med føttene over vannet og å ha spyttekonkurranse med morellsteiner for seg selv en lørdags ettermiddag.
Tidligere på dagen møtte jeg noen gutter som spurte om jeg kunne ta bilde av dem. Da lo jeg det bare vekk og gikk videre – men så møtte jeg dem igjen senere og tenkte la gå da. Her er altså fire gutter jeg ikke aner hvem er og høyst sannsynlig aldri kommer til å møte igjen, men samtidig en liten påminnelse om at folk ikke trenger være så skumle, selv når man er alene i en fremmed by.
Så satte jeg meg på toget, stengte ute fulle tyskere og den metalliske stemmen over høytalerne med en podcast og kom tilbake til München mens det enda var nok igjen av lørdagen til ettermiddagskaffe og kake.
Se også Regensburg på film
Translation:
My day in Regensburg.