Bøkene jeg leste da jeg var tretten

Hjemme på jenterommet er det fullt av bøker: stappfulle bokhyller, stabler under senga og på skrivebordet. Ja, til og med i klesskapet står det et lite lager med bøker jeg ikke har bladd i på lenge. Sist jeg var hjemme fant jeg ut at jeg skulle ta en runde med opprydning, og nå er i hvert fall deler av bøkene klare for å treffe nye lesere på et loppemarked i bygda.

Men noen bøker skal jeg aldri, aldri kvitte meg med. Jeg tenkte vi kunne ta en titt på noen av de bøkene som får bli i bokhylla – de som trettenårige Kristine leste gang på gang!

Kristine Graneng

Krønikene om Narnia – C.S. Lewis

Det går jo ikke an å ha gått glipp av Narnia, særlig hvis man er på min alder og vokste opp med tv-seriene på Julemorgen og i påska. Jeg leste bøkene om og om igjen. Lånte de gamle, slitte utgavene på biblioteket i kjelleren på skolen, fikk meg til slutt noen egne. Dette er de bøkene som alltid får meg til å føle meg hjemme på et vis. Man møter så mange i dem som jeg er så glad i – musa Ripipip, Lucy, beverne, faunen Tumnus. Også Aslan da. Favorittene mine er Hesten og hans gutt og Løven, heksa og klesskapet. Les dem, om dere ikke har gjort det.

Kristine Graneng

Skammar-serien – Lene Kaaberbøl

Jeg husker enda hvordan jeg lå på gulvet på jobben hos mamma etter å ha trukket tann, kjente blodsmaken i munnen og smerten som snek seg innpå når bedøvelsen begynt å ebbe ut. Og hvordan jeg prøvde å få alt det til å forsvinne ved å dukke inn i Skammaruniverset til Lene Kaaberbøl.

Skammarens Dotter, den første boka i serien, handler om Dina som har arva gava til mor si – ho kan se inn i sjela til folk, se det de skammer seg over. Mora hennes blir kalt ut til tjeneste ved slottet, der Nico, sønnen til fyrsten blir beskyldt for å ha drept faren sin. Snart må Dina også følge etter, og slik starter altså en serie på fire fine bøker.

Kristine Graneng

Den mørke materien – Philip Pullman

Den mørke materien har liksom alt det beste: Nordlys, isbjørner, ei tøff jente i hovedrollen og snakkende dyr. Første bok er Det Gyldne Kompasset (Nordlys  i den gamle oversettelsen, min fant jeg i ei hylle i bokbyen i Fjærland). I den vi blir kjent med Lyra og Pantalaimon som drar ut på leiting etter vennen hennes, Roger, som forsvinner sammen med en hel del andre barn. Så veldig skummel og veldig trist til tider, men den har også noen av de aller fineste scenene jeg kan komme på å ha lest.

Kristine Graneng

Abhorsen-triologien – Garth Nix

Garth Nix er vel ikke blant de mest kjente fantasyforfatterne i Norge. Så vidt jeg veit er det bare The keys to the kingdom-serien hans som er oversatt til norsk (anbefales også!), men Abhorsen-triologien er min favoritt.

Den er lagt til to parallelle univers – til Ancelstierre, et land som skal minne om vår egen verden på 1910-tallet, og til Det Gamle Riket, hvor magien finnes. Sabriel bor på en internatskole i Ancelstierre, men blir en dag oppsøkt av en ånd sendt av faren hennes som er fanget i Dødsriket. Hun får i oppgave å ta over jobben hans med å sende tilbake de døde til Dødsriket for å redde Det Gamle Riket. Spennende, altså.

Kristine Graneng

Otorienes Tid – Lian Hearn

Det syngende gulvet er også ei av de virkelig fine bøkene. Serien er lagt til ei fiktiv øy som skal tilsvare Japan og består av tre bøker pluss en rimelig lang epilog og en prolog (som jeg først oppdaget nå! må hive meg over den snart!). Dette står på omslaget til den første boka:

«I sitt sorte fort på Inuyama har den morderske krigsherren, Iida Sadamu sitt berømte syngende gulv. Det er konstruert slik at det synger hver gang en fot berører det. Ingen snikmorder kan krysse gulvet uten at det høres. Men i en avsidesliggende fjellandsby bor en gutt. Han har ennå ikke oppdaget sin virkelige identitet – og hemmelighetene som gir ham makt til å ødelegge Iidas dødelige planer.»

Et skikkelig eventyr, med andre ord.

Kristine Graneng

Artemis Fowl – Eoin Colfer

Vi brukte å få tildelt et hefte med utdrag fra forskjellige bøker en gang i året på skolen, og det var slik jeg oppdaga Artemis Fowl. Disse var de morsomste bøkene jeg leste på den tida: om det unge forbrytergeniet Artemis Fowl som oppdager en undergrunnsverden med alver og dverger.

Kristine Graneng

Harry Potter – J.K. Rowling

Harry trenger jeg jo ikke skrive så mye om, annet enn at jeg først så De Vises Sten på Etter Skoletid en ettermiddag og tenkte at det så litt kjedelig ut, men så oppdaga jeg magien ikke så lenge etter. Veit ikke hvordan jeg skulle kommet meg gjennom ungdomstida uten Harry, altså.

Kristine Graneng

Tyvenes Herre – Cornelia Funke

Tyvenes Herre er den eneste boka som ikke hører til i en serie. Det er ei bok om de to brødrene Prosper og Bo som er i fare for å bli splittet fra hverandre når moren deres dør og tanta bare vil ta til seg Bo. Så de flykter til Venezia og joiner en tyvebande som hjelper dem med å skjule seg fra privatdetektiven tanta sender.

Cornelia Funke har forresten også skrevet serien som starter med Blekkhjerte, som jeg også var helt forelska i, selv om den aldri fant veien til bokhylla mi.

Hva leste dere da dere var tretten? Er det noen perler jeg har gått glipp av?


Kategorier:

4 kommentarer til “Bøkene jeg leste da jeg var tretten”

  1. Så mange fine bøker <3 Jeg har både lest og hørt på Skammarserien utrolig mange ganger. Kjøpte hele serien på lydbok for to år siden etter å ha savnet dem skikkelig. Jeg kan ikke huske alt jeg leste på den tiden, men jeg dro på biblioteket flere ganger i uka og leste alt jeg fant i ungdomshylla. Bøker altså!

  2. For et utrolig koselig innlegg! <3 Husker jeg dro på kino for å se Harry Potter og de vises stein med mamma når den kom ut (jeg må ha vært cirka seks?) og en venninne, og jeg fikk ikke med meg all tekstinga (vet ikke hvorfor vi ikke så den dubba?? haha) og gikk glipp av så mye som alle andre lo av. Allikevel elsket jeg filmen fra første øyeblikk, og så – noen år senere – pløyde jeg alle bøkene 3-4 ganger hver.

  3. Jeg har faktisk gått glipp av Narnia, enda jeg er på din alder! Har forsøkt å lese bøkene i voksen alder, men det går litt treigt.

    Den mørke materien husker jeg som veldig god!! Slutten var dog veldig trist. Skammarens dotter og Artemis Fowl har jeg også lest. Og selvfølgelig Harry Potter. Er så glad for å ha «vokst opp» med den serien.

    Jeg leste så mye på den tiden.. «Fem-serien» var en av mine yndlingsserier. Likte også godt «Anne fra Bjørkely». Mange gode minner!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.