• Høsten 2023 – ei liste

    Te- og kaffehuset

    Våren er kommet til Trøndelag også! Fuglekvitter og blomstring og lukta av møkk. Det hører med alt sammen – selv om jeg angrer litt på at jeg glemte å lukke vinduet på soverommet i dag. Det er godt at vinteren omsider er bak oss. Jeg er vel ikke ensom om å føle meg ganske tom innimellom nå om dagen, men solskinn i april hjelper alltid.

    Her er andre ting som er fint nå:

    – Påskeliljene jeg plukka ved stabburstrappa som står på kjøkkenbordet nå.

    – En halvtime med yoga før jobb.

    – Bursdagssang over Facetime når ei venninne fyller år.

    – Morgenkaffe ute på trappa, selv om det er i kaldeste laget.

    – En stor pakke i posten fra Te- og kaffehuset med te og masse god sjokolade i fin innpakning. I ettermiddag spiste jeg noen biter belgisk sjokolade med pistasj til en kopp earl grey med melk.

    – Å bli sittende oppe litt for lenge fordi jeg kommer over en livestream med KT Tunstall.


    , , ,
  • Mikrofilm og minimale truser

    Jeg er i Dublin. Jeg kom hit i går. La fra meg kofferten og hastet videre til biblioteket for å ordne meg reader’s ticket. For et bygg dette er! sa jeg til han som tok bilde av en nokså svett meg, som han klippet ut, limte på et kort og laminerte. Ja, men man vender seg til det, sa han.

    Jeg har ikke helt vendt meg til det enda. De store pillarene, blomstermønsteret i flisene i trappeoppgangen, glassmaleriene man må forbi for å komme inn til lesesalene. Der sitter jeg og leser aviser – gamle utgaver av Irish Sun, som stor sett er de rake motsetningene til omgivelsene rundt meg. Side på side suser forbi i svarthvitt: lettkledde damer, Boyzone-guttenes turbulente liv og tips fra Deirdre om hvordan kan man redde seg inn når man har ligget med søstra til kjæresten. Tenker – hoderystende – at alt dette ble skrevet for ikke mer enn femten år siden. Snubler innimellom over noe av det jeg leter etter, presset inn mellom minimale truser og kalkunen Dustin.

    Ellers er Dublin en hyggelig by å møte høsten i. Innimellom mikrofilmene sitter jeg på kafé og leser Fintan O’Toole om hvordan det moderne Irland ble til. Det er fascinerende – akkurat nå er jeg i 60-tallets Irland, og jeg lurer på hvor mye av datidens Irland som finnes igjen blant folkene jeg ser ute i gatene.

    Kanskje kan jeg bli klokere på det i morgen. Da venter en ny dag med mikrofilm. Når jeg er ferdig, skal jeg feire med en guinness!


    ,
  • Skógafoss

    Vi befinner oss fremdeles i den islandske roadtripens første dag, fremdeles på sørkysten. Vi kjører på langstrakte veier, har endelig klart å finne ut av hvordan menysystemet i bilen fungerer. Er varme i kroppen etter badet, legger inn neste stopp i google maps.

    Da ser vi en foss i en fjerne. Kan vi stoppe, spør jeg? Klart! sier Anna.

    Skógafoss. Enda en disse fossene som omringes av turister – men hallo! Jeg vil være en av dem.

    Og så, videre mot neste destinasjon.


    ,