Desember starta akkurat slik desember skal, med snø som dalte ned hele dagen. Sånn lett og leken snø som liksom danser i lufta og hopper unna når det kommer en bil kjørende. I morgentimene så man den i lyset fra gatelyktene, og den knirka så fint under støvlene da jeg gikk til bussen, og hele dagen var Dragvoll med alle glassveggene som ei av de snøkulene, de som man rister på, bare at snøen falt utenfor i stedet for inni.
Nå ønsker jeg meg ei myk og varm førjulstid, ei sånn som kribler i kroppen og som det går an å glede seg over selv når det er travelt. Dette er sånt jeg gleder meg aller mest til:
❄︎ ta på rød leppestift, skjørt og kåpe og ta bussen ned til teateret en kveld, se på juletreet ute i hallen mens jeg venter på at dørene åpner og så gå inn i den aller eldste teatersalen for å se årets julestykke
❄︎ tegne og skrive julekort og sende dem ut i verden til sånne jeg aller helst skulle ha sagt god jul og godt nytt år til selv, men som er litt for langt unna til at det går an
❄︎ ha lov til å være ekstra barnslig – for det er jo snart jul – så jeg skal se på den nye julekalenderen til NRK med en klementin eller to
❄︎ fylle termosen med kakao og gå lang tur i snøen en ettermiddag
❄︎ ta helt fri en lørdag for å gå på julemarkedet, spise noe godt og lete etter de siste julegavene
❄︎ kjenne lukta av svibler og granbar i gartneriet før jul mens jeg tar bestillinger på telefon og legger til «Og god jul da!» på slutten av alle samtalene