Dromedar Kaffebar

Det begynner å bli ei stund sida jeg og Kari var på det forrige kafébesøket i turneen vår, så nå tenker jeg det er på tide å dele denne turen med dere òg. Her er noe av det vi noterte i loggboka vår:

Det er den siste torsdagen før påskeuka, det nærmer seg slutten av mars. Ute blåser den kalde vinden fra Nidelva, og jeg angrer på at jeg la lua igjen hjemme. Brygga utenfor Den gode nabo ligger tom og forlatt, duvende i strømingene i elva. Gamle Bybro er dekket av stilaser.

Men Bakklandet ligger fredfull og koselig som alltid. Utenfor Dromedar Kaffebar har noen våget seg til å sette seg, selv om det ikke er tegn til sol og vinden napper lett i klærne her òg. En syklist farer forbi over hellene i det jeg åpner døra til kafeen.

«Hallo,» sier dama bak disken. «Hei,» svarer jeg og ser meg om etter et ledig bord. Der det er hjerterom er det husrom heter det seg, men i kaféverden er det gjerne slik at der det er hjerterom blir det ekstra trangt. Særlig når lokalet er nokså lite i utgangspunktet.

Jeg tørker duggen av brillene og finner meg til rette ved et bord. Kafeen er som lagd for par. Ett bord, to stoler. På bordet ved siden av sitter ei jente og en gutt og sammenligner veien hjem med Pythagoras læresetning. Jeg henger jakka fra meg på stolryggen, lener meg tilbake mens jeg venter på Kari. Hører klirring av isbiter fra kjøkkenet.

Kari bestilte Baby Chock og spiste rundstykke med brie. Og ønsket seg musikk: svake, myke toner. Som Norah Jones. Kari blir alltid glad når de spiller Norah Jones på kafé.

Jeg drakk en kopp Saltsjokonøtt, som var sånn helt passe god, men til gjengjeld hadde kobberskum og sjokoladebiter i bunn. Fint! (Om dere skal på Dromedar, anbefaler jeg aller helst Søt Chili eller Kakao Noir. Mmm.)

Små dromedarer i vinduskarmen og gamle gjestebøker som man kan lese i. Det er flere gjester her. Jeg ser de ikke, men kan høre ei dame le og en mann brumme med på den andre siden av rommet, skrev Kari. Også utspilte det seg et kattedrama utenfor vinduet. Svart og hvit mot ginger.

Nå vil jeg sitte på uteserveringa, i skinnjakke og med solbriller på nesen, og se på folk gå forbi, men akkurat nå ligger jeg fremdeles i senga mi og snufser og hører vindkastene blåse regn mot ruta. Sommer, altså! – hvor blir du av?

Tidligere poster om kaféturneen:
Bakklandet Skydstasjon
Kaffebrenneriet på Bakklandet


Kategorier: