Eg tenker at eg treng ikkje reise. Eg kan bli her. Eg har deg i 1:1.

Jeg har blitt en gjenganger på Deichmanske. Jeg leser den siste siden i en bok, klapper den sammen så den gir fra seg et sukk, lar den synke inn. Og så rusler jeg meg en tur på biblioteket etter jobb for å finne meg ei ny.

Doppler – Erlend Loe

Egentlig leita jeg etter Naiv. Super. Slik jeg har skjønt det, så er den noe alle burde lese, men så fant jeg ikke den, og da ble det Doppler i stedet. Doppler handler om en mann som er lei av folk og av å skulle være flink hele tiden, så han flytter ut i skogen. Slik kan vel de fleste føle det innimellom, uten nødvendigvis å ty til like drastiske virkemidler. Boka er i hvert fall passe absurd, for det blir det når hovedpersonens beste venn blir en elg og målet i livet er å lage en totempæl.

 

Bikubesong – Frode Grytten

Jo mer jeg leser, jo mer forelsker jeg meg i Frode Grytten sine ord, og Bikubesong er definitivt den boka han har skrevet som jeg er mest forelska i akkurat nå. Den har 25 korte fortellinger som alle handler om noen i Murboligen i Odda. Noen historier er ganske vanlige, mens andre tar litt av, men alle er de så velskrevne at jeg måtte stoppe opp og lese enkelte partier flere ganger, bare for å se på hvordan ordene var satt sammen.

Og alle historiene er så fint sammenvevd. Jeg liker det, hvordan de liksom hinter videre.

 

Popsongar – Frode Grytten

Popsongar leste jeg rett etter Bikubesong, fordi jeg ikke kunne få nok. Kanskje ble det litt mye på engang, for den satte liksom ikke like mye spor som Bikubesong. Men fin er den, den òg. 24 timar, 24 stader, 24 songar, 24 historier står det på omslaget av novellesamlinga. Aller, aller best likte jeg den første. Bare les:


Kategorier: