Follow:
Annet

Happiness: contentment, satisfaction, cheerfulness, merriment, joy, glee, lightheartedness

Jeg føler meg lykkelig for tiden, uten at jeg nødvendigvis er så glad at jeg får vondt i kjevene fordi jeg smiler for mye. Livet mitt er helt flott nå, akkurat som det er, og jeg begynner å forstå hvorfor noen sammenligner det å være lykkelig med å gå på skyer. Alt føles så lett, til tross for at alt ikke går helt knirkefritt. Jeg føler at jeg har kontroll, og dukker det opp noen hindringer – ja, så skal jeg komme meg over dem.

Jeg er ikke noe supermenneske, og det er mye jeg ikke klarer som jeg gjerne skulle ha klart. Men det gjør meg ikke noe. Å vite at jeg har ting jeg kan jobbe med, synes jeg er helt greit! Jeg føler meg så mye bedre når jeg klarer noe jeg har jobbet lenge for å oppnå, enn om det bare går av seg selv. Derfor gjør til og med tanken på at jeg ikke får til noe meg glad, for da vet jeg at jeg har noe å jobbe med, og jobber jeg med det, så går det til slutt!

Det er ikke noe jeg trenger, ikke noe jeg har bruk for, selv om det sikkert er mye jeg kan ønske meg. Jeg er fornøyd med det jeg har nå (selv om jeg godt kunne tenke meg den første sesongen av Glee)! Kreativiteten er ikke på topp, men jeg har jo andre ting jeg kan holde på med mens jeg venter på at inspirasjonen til å lage ting dukker opp. Jeg er dessuten mye flinkere til å legge merke til små ting som gjør hverdagen så mye bedre – fint vær, vitser, polarbrød, musikk!

Kanskje er grunnen til at jeg har det så bra at det ikke er noe dumt tankene mine blir ledet over til med en gang de får fritt spillerom. Jeg er fri til å velge selv hva jeg vil tenke på, og da er det mye enklere å være positiv. Jeg kan fremdeles legge av sted på lange tankevandringer, men på samme tid kan jeg fokusere på ting som får meg til å slappe av om jeg vil det. Når jeg skal sove, begynner jeg ikke å tenke på alt mulig rart som får meg til å bekymre meg; da sover jeg!

Det er vanskelig å si hvorfor jeg har det slik nå, for det er ikke så mye som er forandret i det siste. Elise skrev nettopp et innlegg om depresjon, og det fikk meg til å lure på om det er slik at du plutselig kan havne i en slags tilstand som gjør det så mye enklere å tenke positivt, selv om omstendighetene ikke nødvendigvis legger til rette for det?

Hva mener du skal til for å være lykkelig?

Share on
Previous Post Next Post

Se også