Juvelene i åkeren

Da jeg kom tilbake til åkeren etter ferieturen, så var det til jord som kleba seg under joggeskoene og tett med ugress mellom rendene. I rendene også, når sant skal sies. Men er det én ting jeg har notert meg i år, så er det at det er lite vits i å luke ugress når jorda er våt. Det kan man spare til godværsdager.

Høste, derimot – det kan man på hvilken som helst dag. Og nå er det mye som er høsteklart. Før jeg dro inn til byen, plukka jeg med meg salat (Lollo og Little Gem) og årets første squash. Også nøt jeg alle de fine fargene i åkeren, som små juveler i regnværet.

Jeg tok av fiberduken jeg har hatt på kålplantene før jeg dro på ferie. Bestemte meg for at det var viktigere å la plantene få god plass enn å holde skadedyrene unna. Men slik en forskjell den duken har gjort i vår! Jeg planta ut noen kålplanter uten duk også, som et forsøk. Mye av det er helt oppspist, særlig blomkålen. Resten er bare småtteri sammenligna med det som fikk noen ekstra grader under duken da de først kom ut.

Grønnkålen virker jo som om den klarer det meste, men i år er den også virkelig fin. Grønt og rødt i skjønn forening. Jeg brekker av et par blader og steker i olje. Så godt til eggerøre og rista brød! Og jeg har allerede begynt å fryse ned en del til senere.

Gjett om jeg ble glad da jeg så dette! Et lite blomkålhode! Den fikk stå litt til. Kanskje kan det bli nok til blomkålsuppe en dag… om det ikke kommer noen andre og forsyner seg først.

Knutekålen ser fantastisk ut. Den har jeg aldri fått til fullt så bra før – jeg tror det har blitt for kaldt i den tidligste fasen. Sorten jeg har i år (Azur Star) har så vakker farge. Dette prakteksemplaret endte opp som kveldskos. Saftig og sprø, mmm.

Men de aller vakreste fargene i åkeren nå har squashblomstene. Alle sortene blomstrer nå, selv om fruktene på noen av dem enda er veldig små. Dette er Tondo chiaro di Nizza. Runde squash. Det har jeg aldri prøvd før!

Costates Romanesco.

Også gresskarplanten min. Jeg har to – en som ser litt pjusk ut og en som ikke er så verst. Etter noen år med prøving og feiling har jeg ikke helt troa på å få til gresskar, men det er gøy å forsøke likevel. Dette skal være Rød Hokkaido, men foreløpig er den veldig gul.

Sukkerertene kom i gang så seint at det ikke har blitt noen belger enda. Men fine er de uansett.

Nå har jeg vært i byen ei lita uke igjen, men til helga skal jeg tilbake til gården for å se hva som har skjedd de siste dagene med solskinn og regn. Det ryktes at tomatene i veksthuset har begynt å rødme!


Kategorier: