Fredag! Nå skal jeg legge ned ukas siste innsats på universitetet, og så skal jeg feire helg med en ny runde på biblioteket, skyping med Norge, og en kopp kakao på den koseligste baren jeg har funnet i München til nå.
Og siden jeg altså er ferdig med første dose fra biblioteket, så kommer det bokomtaler her:
Vest for solen, syd for grensen – Haruki Murakami
Hajime er en alminnelig mann som livet har fart pent med. Han er gift, har to barn og driver to nattklubber i Tokyo. En regntung kveld dukker barndomsvenninnen Shimamoto opp. Han har alltid savnet den umiddelbare kontakten de hadde seg imellom, forståelsen uten ord. Nå ser han en slående vakker og hemmelighetsfull kvinne.
Murakami var enda en av forfatterne jeg falt pladask for i fjor sommer. Da jeg sto på biblioteket her og så etter noe kjekt å lese, nølte jeg ikke da jeg fikk øye på denne, overkommelig lang for tysken min. Jeg tenkte at Murakami kanskje kunne bli litt tungt å lese på tysk, men der tok jeg feil: Selv om han kanskje skriver en smule tørt, er det likevel lett og fint å lese, selv på et annet språk enn morsmålet mitt.
Sett bort i fra det språklige (regner med de fleste av dere uansett leser norsk/engelsk), ble jeg nok litt skuffet av Vest for solen, syd for grensen. Murakami er jo kjent for å la mange av de samme karakterene gå igjen og de finner man også her: den noe asosiale unge mannen (som blir eldre), mystiske damer og damer som bare er der i bakgrunnen. Det har forsåvidt ikke så mye å si så lenge karakterene er troverdige og historien god, men i denne boka syntes jeg det falt litt i gjennom. Jeg klarte liksom ikke helt å stole på Hajime og de tilsynelatende overveldende følelsene hans.
Tommel opp for jazzklubber og lp-plater da; det slår jo aldri feil for min del, verken i skriftlig form eller i real life. Kort sagt: Ok bok, men ikke så mye mer enn det.
Tschick – Wolfgang Herrndorf
Maik Klingenberg blir satt igjen alene hjemme ved bassengskanten i ferien mens moren drar på avrusningsklinikk og faren på forretningsreise med den kvinnelige assistenten sin. Men så dukker Tschick, som går i klassen til Maik, bor i sosialboligene i Hellersdorf og ikke akkurat er mønstereksempelet på god integrasjon, opp med en stjålet bil, og de legger av gårde, uten kart og kompass, gjennom Tyskland på vei til Walachei.
Denne boka er overalt og tydeligvis en av de virkelig store bestselgerne i Tyskland (som får meg til å lure på om det egentlig er litt dårlig stilt med ungdomslitteraturen her?). Jeg tenkte at ungdomsbøker på tysk måtte være bra å lese for meg. Nåja. Det var før jeg innså at jeg egentlig syns det er ille nok å henge med på norsk slang. Heldigvis klarte jeg å følge med historien likevel, som er en ganske fin historie om to gutter som begge føler seg litt utenfor og som finner sammen på tur i en gammel Lada. Maik (som forteller) har dessuten noen ganske fine betraktninger om livet, og det er jo alltids kjekt å få noen input om.
Tschick er, så vidt jeg har klart å finne ut, ikke oversatt til norsk (men engelsk: Why We Took the Car). Den er uansett et greit tips for de som vil lese noe lettbeint på tysk og samtidig få lært noen nye, pene gloser – gleder meg veldig til jeg skal få bruk for uttrykk som Er hat den Arsch offen! (direkte oversatt: Han har rompa bar. Men tror det betyr at noen er helt på styr.).
Translation:
I’ve read South of the Border, West of the Sun by Haruki Murakami and Tschick by Wolfgang Herrndorf. The first one disappointing, probably because my expectations were a little high, but still nicely written; the second quite an amusing read!