Follow:
    Bøker

    Ark Angel – Anthony Horowitz

    Alex Rider har blitt skutt av en snikskytter og blir sendt på sykehus. Ved noe som kan virke som en tilfeldighet havner Alex Rider i naborommet til Paul Denver, sønnen til en av verdens rikeste menn. Paul er en gutt med få venner, men i løpet av tiden de tilbringer på sykehuset, blir de to guttene kjent. 
       Alex har nettopp begynt å komme seg da sykehuset en natt får besøk av fire menn. De har kommet for å kidnappe Paul Denver, og i et vilt forsøk på å redde den nye vennen er det Alex som ender opp med å bli kidnappet.
       Dette er starten på et nytt oppdrag som har en større rekkevidde enn noe Alex har vært med på før. Paul Denvers far er nemlig i ferd med å bygge et hotell – som skal gå i bane rundt jorda. Uheldigvis truer øko-terroristorganisasjonen Force Three disse planene. Kommer Alex til å stoppe dem eller vil han bestemme seg for at han har fått nok av spionlivet?

    Vi er tilbake der vi startet. Ark Angel er en renspikket spenningshistorie: om enn litt mangelfull på andre områder, så i hvert fall spennende. Det er lite rom for annet enn dette oppdraget. Jeg skjønner godt – og er kanskje enig i – at det er dette som bør være hovedkonflikten i spionromaner, men det bør helst være noe annet i tillegg. Noe som får meg til å tenke i stedet for å irritere meg over at historien er så platt.
       Alex har det så travelt som spion at han ikke får tid til å leve. Det er ganske ille. Det er så godt som ingen ordentlige personer i denne boken – alle har falt fra etter hvert. Jeg savner litt kontinuitet i serien. Det er ikke nok at hovedpersonen er den samme, og at plottet bygger på den samme malen.

    For å være litt positiv, så var den i hvert fall ganske spennende! Jeg skulle bare ønske at den kunne vært, i hvert fall litt, original i tillegg.

    Terningkast:

    Hverdagen

    Closest thing to crazy

    Jeg skulle gjerne ha sluppet å stå opp klokken seks hver morgen. Det er hardt, veldig hardt. Den første uka gikk det nokså greit, men nå i det siste har jeg virkelig måttet slite for å komme meg opp tidsnok til å rekke bussen. Heldigvis er det såpass gøy på skolen at det er verdt det. Vi har så mange artige fag. I dag hadde vi nesten ikke timer i det hele tatt siden mange av lærerne var borte. Det var ikke meg i mot, for å si det sånn. Uheldigvis så har vi utrolig få fritimer, men de vi får blir godt mottatt.

    Jeg føler at jeg ikke har så mye å skrive om for tiden, men neste uke blir det nok kanskje noe. I mellomtiden har jeg en utfordring til dere: skriv en setning, og jeg skal skrive et innlegg med setningen som tittel. Det har ikke noe å si hva det er, så lenge du ikke går over streken.

    Ellers er tegningen her av Katie Melua, laget for en i klassen. Synes du det ligner? (Og ja – verdens fineste gitar, jeg er fullstendig klar over det!)

    Bøker

    New Moon – Stephenie Meyer

    Bella er igjen tilbake i Forks og livet går sin gang – selv om det ikke er helt som alle andres. Men ting er fremdeles ikke enkle. Det er farlig å være sammen med en vampyr, noe Bella får erfare på flere måter, men hun er aldri i tvil om valget sitt. Helt til en dag da alt endrer seg.

    New Moon er bedre enn forgjengeren, Twilight, etter min mening. Det er fremdeles først og fremst en kjærlighetshistorie, men denne boken er i større grad preget av sjangeren. Her får vi mer informasjon om vampyrene. Uten å avsløre for mye, kan jeg også si at flere mytiske figurer dukker opp. I det hele tatt er det mer spenning og action enn i den første boken.
       Fokuset ligger enda mest på det følelsesmessige. Denne gangen blir Bella stilt ovenfor en uhyre vanskelig situasjon som gjør at vi får et bedre innblikk i tankene hennes. Likevel vil jeg si at New Moon er mye mer gjennomført enn Twilight og den følger ikke formelen fra første bok. Da jeg leste Twilight, fikk jeg følelsen av at det ikke hadde noe plot (noe jeg egentlig ikke savnet før helt i slutten da det plutselig kom noe som lignet på det) og at den hadde blitt skrevet på impuls. Kanskje var det fordi det var Meyers første bok og at forventningene da ikke var så høye som gjorde dette, men uansett har hun i New Moon tatt igjen det tapte. Her er det et plott – det skjer noe! Driven i historien er mye bedre enn i den første, og jeg kunne nesten ikke legge den fra meg.

    Jeg kunne fremdeles ønske at Stephenie Meyer dro slutten ut litt mer, eller at hun gjorde begynnelsen litt mer kortfattet. Jeg har litt vansker med å skille bøkene fra hverandre siden de er temmelig like, men dette er ikke noe stort problem annet enn at det blir vanskeligere å skrive anmeldelse av bøkene.

    Alt i alt likte jeg denne boka veldig godt! Jeg har veldig lite å utsette på den, og jeg er allerede godt i gang med Eclipse – det sier vel sitt?

    Terningkast:

    Er du uenig i noe av det jeg har skrevet? Kommenter i vei!