Follow:
    Hverdagen

    Uka som var: 50

    Byneset

    Tirsdag i uke femti flytta vi over tunet. Vi slukka lyset og skrudde av panelovnen på loftet på kårstua der vi har bodd det siste halvåret mens underetasjen har blitt pussa opp, tok med oss tannbørster og en bag med klær, brødboksen og kaffe. Nå har besteforeldrene til Petter flytta inn i kårstua, og vi i trønderlåna med alle soverommene og ei penstue med julerøde vegger. Dette skal bli hjemmet vårt. Det føles både merkelig og veldig fint på samme tid.

    Siden da har vi bodd oss inn litt etter litt. Stått på kjøkkenet og leita etter ostehøvel og stavmikser og brødkniv, bare for å komme på at det ligger igjen på loftet, smettet ned i støvlene og tusla over tunet for å hente det, over snø som knirker i kulda. Det er mye som skal på plass. Koffertene mine fremdeles fungerer som klesskap og det er enda nokså tomt i kjøkkenskapene. Men følelsen av være hjemme kommer likevel etter hvert. I helga var lillesøster på besøk. Det er vel nesten ingenting som får et hus til å føles mer som et hjem enn å ha ei lillesøster som ligger i etasjen over og sover en søndag formiddag mens jeg sitter nedenunder, drikker kaffe og leser.

    Og nå er det den siste uka før jul, og huset skal snart fylles med enda flere fine folk. Og fine øyeblikk, slik som disse fra uka som var:

    ➤ Å sitte ved kjøkkenbordet og jobbe, titte ut gjennom vinduet på vinterlandskapet utenfor, bare for å se en nabo som kjører forbi med hest og slede. Noen ganger er det som å bo i Bakkebygrenda.

    ➤ Julebord på jobben med kollegaer som kan resitere drikkeviser på gammelgresk.

    ➤ Biler med juletrær på taket.

    ➤ Han i kassa på butikken som teipa igjen julekortkonvoluttene for meg da jeg omsider fikk somla meg til å sende dem.

    ➤ Ord som varmer og beskjed om at jeg får jobbe fulltid også noen måneder etter jul.

    Byneset

    Og vinterdager som denne. Slike dager når frostrøyken ligger tung over fjorden og ettermiddagssola gløder samtidig som stjernene titter frem.

    LagreLagreLagreLagreLagreLagreLagreLagreLagreLagreLagreLagreLagreLagre

    LagreLagre

    LagreLagre

    Musikk

    En prat om julemusikk med Ada

    For meg handler julemusikken aller mest om minner. Jeg hører på Paint Christmas White av Christian Ingebrigtsen, fordi den minner meg om dagene i desember på videregående da vi øvde på korarrangementene til konserten hans i kulturhuset. Og når jeg hører på Bryan Adams sin Christmas time er jeg tilbake i gymsalen på ungdomsskolen og spiller gitar sammen med guttene i klassen, mens resten står oppe på scenen og synger: There’s something about Christmas time, something about Christmas time, that makes you wish it was Christmas everyday.

    Men det blir fort de samme sangene jeg hører på om og om igjen. Kanskje legger jeg et par nye melodier til repertoaret hvert år, men det er stort sett de samme som får det til å krible litt ekstra i magen. Når Alf Prøysen synger Romjulsdrøm, når klokkespillet åpner Jul i Skomakergata, da kjenner jeg det nærmer seg jul.

    Så i år tenkte jeg at jeg skulle spørre en skatvaling om tips for å finne noen nye favoritter. Jeg har tatt en prat med Ada Arnstad om julemusikk.

    Ada Arnstad

    Er det noe julemusikk som passer aller best i starten av desember? Som man liksom kan varme opp med?

    Første og viktigste regel for julemusikk er at du ikke får høre på den før 1. advent eller 1. desember – datoen som kommer først av de to. Regel nummer to er å sortere ut hvilke sanger som er greit å høre på i adventstiden og spare de ypperste og mest hellige sangene til julefeiringen. I førjulstida hører jeg på mye som er tilknyttet julekalendrene, for eksempel Snøfall eller Blåfjell-musikken. Ellers er det jo utrolig mange av julesangene som er mindre høytidelige som for eksempel Fairytale of New York eller tolkninger av de klassiske sangene.

    Hva er musikken som irriterer deg aller mest i desember? Jeg holder på å forgå hver gang jeg hører Paul McCartney sin Wonderful Christmastime. Helt forferdelig. Men så hører den liksom til likevel.

    Altså: Do they know its Christmas av Band Aid. Teksten er jo hårreisende ukorrekt. For å nevne noen få av mange eksempel i teksten: “Where the only water flowing is the bitter sting of tears”, “Where nothing ever grows, no rain nor river flows”.

    Verdens neststørste kontinent med et mangfold av natur, mennesker og historier, hvor økonomien vokser, det finnes regnskog, tropiske områder og hvor verdens lengste elv finnes! Det blir fremstilt som en monoton og grusom ørken hvor alt er elendig og menneskene er helt avhengig av vår vestlige hjelp. Det en simpel fremstilling, og jeg tenker hvor fryktelig irriterende stereotypen er. Jeg blir fornærmet hvis noen tror jeg er fra Trondheim liksom.

    Klementin og kaffe

    Har du noen guilty pleasure?

    Egentlig ikke, alt er tillat i jula. No guilt, lots of pleasure! Men nærmest er kanskje Christmas Duel med The Hives og Cyndi Lauper, som jeg irriterer meg over å like siden den har «stjelt» deler av konseptet til Fairytale of New York. Men den er så fengende at den må være med!

    Kan du gi meg fem tips på noen skjulte skatter? Sånne sanger som få veit om, men som du synes alle burde høre?

    Jeg er ekstremt glad i rolige, melankolske sanger så det blir nok overvekt av de. Jeg vil tipse om

    Det du aldri sa med Ida Jenshus, tekst av Åge Aleksandersen.
    En tekst som ikke nødvendigvis handler om jul, men for meg har det blitt en av de viktigste julesangene.

    Mitt hjerte alltid vanker med Bugge Wesseltoft.

    Snön föll av Svante Thuresson.

    önska dig en stilla natt av Bo Kaspers Orkester.
    En tekst med tunge refleksjoner.

    This December av Ine Hoem.
    Fortsatt en noe melankolsk tekst, men upbeat melodi som brukes for å gire opp til hvert julebord.

    Blir det tid til noen julekonserter i år?

    Dessverre, tiden strekker ikke til. Men jeg rakk å se Nøtteknekkeren på Den Norske Opera & Ballett for første gang. Anbefales!

    Korsfjorden

    Hvilke tekstlinjer synes du er de aller fineste?

    Det må bli den gode og klassiske introen på Nordnorsk julesalme:

    ”Velsigna du dag over fjordan.
    Velsigna du lys over land.
    Velsigna de evige ordan
    om håp og ei utstrakt hand.”

    Når klokka slår fem julaften og freden senker seg, hva hører du på da?

    Da hører jeg på The Christmas Song med Aretha Franklin, O helga natt med Jussi Björling eller Adeste Fideles med Frank Sinatra.

    Og hva er din favoritt av de gamle, klassiske sangene? De man synger på juletrefest og når man går rundt treet?

    Deilig er jorden er en fantastisk sang. Utrolig vakker. Det må være min favoritt.

     

    God tredje søndag i advent! Og, hvis dere vil den skal være ekstra god, kan dere gjøre som meg og høre på Ada si adventsliste.

    LagreLagre

    LagreLagre

    Hverdagen

    Uka som var: 49

    Julekort

    ➤  Snøen legger seg ikke før det tredje snøfallet, sier Petter på senhøsten når jeg girer meg opp over dalende snøfnugg som smelter på bakken. Og det stemmer. Mandag våkna jeg til snø som la seg i skjerfet og klistra seg til jakka mi. Det tredje snøfallen. Den fulle månen kasta lys over fjorden da jeg gikk ned bakken, men snart forsvant bak hundremillioner snøfnugg som la seg over bygda. Den lå i flere dager. Nå, her helt ute ved fjorden, er det bare rester igjen, men jeg overhører samtaler om kveldsturer på ski i marka og stien opp til universitetet er tettpakka snø.

    ➤ Sinterklaas på pauserommet på jobb den 5. desember, to store skåler med godteri. Og St. Nikolaus den 6., et lite lass muffins. Noen av godene ved å jobbe i et internasjonalt miljø.

    ➤ “Pass på, det kan være glatt utenfor,” sa bussjåføren til alle passasjerene som steg av, ventet med å åpne dørene til han var sikker på at de hadde hørt.

    ➤ Småkaker fra bestemor i små bokser i skapet og å skrive julekort i lyset fra flakkende flammer.

    Og denne uka starter med fryseren full av lussekatter, en stjerneklar himmel og så mye å glede seg til. Det er sjeldent jeg setter meg ned for å skrive disse ukene, og det er nesten ikke lys å ta bilder i, men desto mer tid til å samle på sånt som gjør godt for kropp og sjel. Håper dere får ei fin uke!

    LagreLagreLagreLagre

    Hverdagen

    Uka som var: 48

    Advent, kaffehjerte

    God mandag dere! Nå legger jeg alt det som ikke var fint i uke 48 – regn og vind og hverdagsstress – bort og tar en titt på det som var bra:

    ➤ Julekaffe fra Kaffebrenneriet. Han bak disken kverna den for meg, og jeg kunne kjenne lukta fra sekken mens jeg gikk gjennom byen. Den lukta kan nesten måle seg med nybakte boller. Siden har jeg drukket den hver morgen. Så godt selskap å ha gjennom desember.

    Julegran

    ➤ En kopp kakao med Ida mellom jobb og småærend i byen. Tykk og mørk med flytende sjokolade i bunnen. Og å snakke om prosjekter og planer og om jula som kommer. I blant kan være fint å bare møtes en halvtime mellom slagene. Særlig i de ukene det er der tida stort sett finnes.

    ➤ Juletreet som kjørte gjennom Elgesetergate. Så himla svært! Og da det var på plass på torget, så det nesten enda større ut. Hvor vokser slike enorme juletrær? Og hvordan i all verden får man dem ned?

    ➤ Å bare ta lørdagen som den kommer. Våkne sent, lese bok med en myk kattepus i fanget og skirenn på tven. Spille en omgang Selbu-whist eller to og tape litt mindre for hver gang. Å få bli med ned i såinnhuset for å se hvordan juleølet brygges på gamlemåten, til tross for alle skjemtene om at ølet blir dårlig når det er damer med. Jeg fikk røre sukker i vørteret og knaske kandis, og svetten hang i panna, for det var reine badstua der inne.

     

    Hva var fint i deres uke 48?

    LagreLagreLagreLagre

    LagreLagreLagreLagre

    LagreLagre

    Hverdagen

    Adventskalenderen

    Adventskalender

    I morges våkna jeg tidlig, tidlig. Jeg kledde på meg jakka utenpå pysjamasen og gikk ut i skjulet for å hente ved. Fyrte opp i ovnen, satte espressokanna på plata, skrelte en klementin og leste et stykke i adventskalenderen min.

    Da jeg var lita hadde jeg alltid adventskalenderen fra besta hengende på veggen i kjellerstua sammen med søsknene mine sine. De var broderte, med nisser og små tall ved ringene man kan henge pakker i. Mamma pakka inn og knøt opp én smågodtbit for hver dag. Vi venta utålmodig hver kveld på at klokka skulle bli seks og vi kunne få spise den mens vi så Jul i Skomakergata eller Jul i Blåfjell. De siste årene, etter at jeg flytta hjemmefra, har jeg som regel hatt en sjokoladekalender stående på skrivebordet, som en liten ekstra oppmuntring til å komme meg opp og i gang med lesingen om morgenene. Det er ikke like stas som kalenderen til besta, men koselig er det likevel.

    I år har jeg ikke kjøpt noen ferdig kalender. I stedet teller jeg ned med ei gammel favorittbok. Nordlys, eller Det gyldne kompasset som de nyeste utgavene heter, er det sikkert ti år siden jeg leste sist. Den er ikke så julete, men jeg synes den har den rette stemninga. Eventyrlig og magisk og spennende, akkurat slik jeg føler jula skal være. Dessuten har den tjuetre kapittel, ett for hver dag frem til julaften. De har jeg markert med lapper med nummer for å få den til å føles litt mer som en kalender. Og på selve dagen, da tenker jeg at jeg skal finne ei fin julefortelling og kose meg med om morgenen.

    Hvis du ikke har skaffa deg en kalender, eller har lyst til å overraske noen, så trenger det verken å være dyrt eller bli en del av alt kjøpehysteriet nå før jul. En av de fineste jeg har fått, er denne fra Kari, med tjuefire små lapper i en boks, hver av dem med et morsomt sitat eller noe annet fint å ta med seg videre i dagen. Til Petter har jeg pakka inn små biter av favorittgodteriet hans i brunpapir og hyssing og hengt opp på en gammel kleshenger. En annen favoritt er Bjørn Tore sin framsnakkalender på facebook, der han deler forestillinger og konserter og skryter av folk han kjenner.

    Ønsker dere en fin første søndag i advent! 🕯

     

    LagreLagreLagreLagre

    LagreLagre

    LagreLagre