Follow:
    Bøker

    Odinsbarn

    Odinsbarn

    Odinsbarn – Siri Pettersen

    Hirka er femten år når hun oppdager at ikke bare har hun mistet halen – hun har aldri hatt en. Det er like før Ritet, overgangsritualet der de må vise at de behersker evna, magien som flyter gjennom verdenen, da faren til Hirka forteller at hun er et odinsbarn, et menneske. Mytene sier at hun er råta; de som kommer i kontakt med mennesker råtner bort. Hirka forstår at hun må flykte før noen finner ut av hemmeligheten hennes.

    Etter noen års pause har jeg altså starta jakten på noe bra fantasy igjen. Det er så vanskelig å finne noe som ikke er en endeløs serie – sånt har jeg rett og slett ikke tålmodighet til – og som er skikkelig spennende. Men så plukka jeg opp Odinsbarn da jeg var på biblioteket for noen måneder siden. Jo visst er det begynnelsen på en serie som målt i sider er relativt lang, men det går ikke på bekostning av tålmodigheten min. Den har liksom det meste: et persongalleri med folk man kan like og ikke like, en verden som føles troverdig og samtidig mystisk, og handling med interessante tvister.

    Gleder meg sånn til å lese de to neste bøkene når sommeren kommer!

    Hverdagen

    Uka som var: 15

     

    Kristine Graneng

    ❋ Å spise burger på Sot en tirsdagskveld etter en lang dag på lesesalen og unne seg en øl til, for det er jo lov når nesten alle andre har fri. Og å gå sammen med Ida gjennom Bakklandet og lengte til en sommer der masteroppgavene er levert og ideene kan få flyte fritt.

    Kristine Graneng

    ❋ De stille, langsomme dagene med ekstra rom til å tenke.

    ❋ Å være påskehare på Dragvoll, gjemme rebusoppgaver i biblioteksbøker og i den tomme kaféen. Og den lille stunden jeg nesten trodde jeg hadde mistet klassen min fordi de aldri kom tilbake fra jakten, men så var det bare jeg som hadde laga håpløst vanskelige oppgaver. Vel.

    Kristine Graneng

    ❋ Å sitte på bussen med baggen under føttene på vei ned til båten, for så å få øye på en uventa krølltopp som kommer på med paraglider på ryggen og sekk på magen. Min bror, Espen Askeladd.

    ❋ Å komme meg til topps på fjellet og å bruke lang tid på veien ned, snakke sammen med lillesøster om sånt vi ikke får tid til å snakke om ellers, kjenne på at akkurat nå er det ingenting annet som skjer enn 

    Kristine Graneng

    ❋ Pølsegrilling på påskeaften, med ullundertøy og ullvanggenser for å holde vinden ute, men sola som fikk slippe til over nesa. Støvlekasting og eggeløp og den følelsen når jeg slenger et sykkeldekk mot en pinne og den treffer. (Og å ha en svigerfamilie som er like glad i konkurranser som min egen – flaks!)

    Annet

    Påskerapport

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Jeg tok påskeferie likevel, pakka baggen og dro hjem. Jeg har jobba om morgenene til sola har begynt å varme, kasta terninger med samtlige søsken, spist frokostblanding med melk rett fra ku 528, lest Jo Nesbø og blitt rød på nesen og vært i vaffel- og teselskap hos Kari. Og nå venter noen dager til med påskeferie. Noen ganger må man bare la hjernen få litt fri, selv om det er travelt – ukas visdomsord til både meg selv og alle andre i studietåka.

    God påske!

    Hverdagen

    Uka som var: 14

    Det er mandag selv om gangene på Dragvoll var så stille i dag. Bare regnet som danset på glasstakene, tomme båser på kaféen, en og annen som satt og pinte seg foran datamaskinene på biblioteket. Like fullt er det altså mandag og tid for å oppsummere enda ei uke.

    Jeg tenker litt på om jeg skal endre på konseptet mitt, forresten. Kanskje tilbake til slik det var i fjor, med små drypp av alt jeg fyller uka med – musikk og tanker, klapp på skuldra og sånt som er kjedelig. Eller kanskje pushe meg selv til å bli enda flinkere til å notere ned noe som er fint hver dag, fange noe med kameraet, ikke bare gjennom ei ruskete mobillinse. Dere får si ifra om dere har noen innspill mens jeg tenker over saken.

    Enn så lenge kommer noen flere øyeblikk i form av mobilbilder og ord! Uke 14 hadde mange fine!

    Kristine Graneng

    ❋ Arne Scheie Jr. som sto på bussholdeplassen i lysende gul refleksvest og kommenterte trafikken: Æ ser kostebil! En liten kostebil! Motorsykkel!

    ❋ Menn som svinser rundt i dress, lyseblått slips og skinnsko med glinsende spenner og snakker om de glassene med rødvin de drakk i går, mens jeg sitter med mine gjørmete gummistøvler og regnflekkede briller, taster inn “Brexit” og “immigration” og skumleser artiklene som dukker opp på skjermen foran meg. Det var den dagen jeg dro på studietur til BI.

    Kristine Graneng

    ❋ Hvor godt det er å sove bort en hel ettermiddag når det trengs. Og å le bort en annen kveld når det trengs.

    ❋ “Kan æ spør dæ om nåkka?” spør bussjåføren når jeg kommer inn, og jeg stopper opp, smiler og sier ja, lurer på hva jeg har gjort galt nå, før hun fortsetter: “Du veit en sånn ball, en sånn man trene med–” og demonstrerer, armene frem og tilbake foran rattet, “–ka heite den?” Og jeg må tenke etter, for det har jeg aldri blitt spurt om før: “Kan det være medisinball, tro?”

    Kristine Graneng

    ❋ Å flytte arbeidsplassen til et sted uten internett og med kaffe, med folk som beveger seg utenfor vinduene og busser som kjører forbi uten at jeg må springe etter.

    ❋ Påskeegg når jeg minst ventet det.

    Hverdagen

    Masterpåske

    Kristine Graneng

    God palmesøndag! Jeg har tjuvstarta på påskeegget mitt, selv om påskeegg, tradisjonen tro, er no-go før tidligst påskeaften. Noen fordeler må man jo likevel kunne ha når ferien er sløyfa til fordel for enda flere dager på lesesalen (om enn med et lite håp om at påskehelga kan bli fri!). I dag jobber jeg riktignok ved skrivebordet mitt på hybelen, for her har jeg kaffe og kjøleskap og litt mer rom til å puste og fugler som kvitrer utenfor vinduet.

    Snart må jeg begynne å telle uker i stedet for måneder frem mot fristen for levering av oppgaven. Det er en slags skrekkblanda fryd. Noen dager er det bare gøy. Andre dager kommer tvilen snikende. Men det er liksom for sent å skifte kurs nå: Nu kör vi, jeg og masteroppgaven. De innledende kapitlene er så godt som ferdige. Bare noen merknader her og der: setninger som trenger punktum, kilder som må sjekkes. Men de neste dagene skal jeg bruke til å få rydda opp i kaoset av datamateriale. Jeg har kjørt Nigel Farage og Boris Johnson i sakte film på youtube for å kunne plukke opp hvert eneste ord (og vært evig takknemlig for at jeg tross alt ikke har måttet transkribere timeslange intervjuer), sendt e-poster frem og tilbake, slitt meg gjennom nyhetsarkiver og kjempa med kranglete søkemotorer. Nå skal alt få ligge pent og ryddig i mapper, klart til at jeg kan begynne å gå over med fargekoder. Jeg gleder meg. Det kjennes så godt å vite nøyaktig hva jeg skal, selv om tiden å gjøre det på bare blir kortere og kortere.

    Men når jeg ikke jobber med masteroppgaven skal jeg jobbe med påskestemninga. Lage rebus i de tomme gangene på Dragvoll, pakke appelsin og kvikklunsj i sekken og dra ut i marka, strikke noen omganger mens jeg ser en krim. Håper dere får ei fin påskeuke også!