Dagens låt: Maestro – Kaizers Orchestra
Det dumme med meg, blogg og skriving generelt, er at jeg er så altfor kritisk til mine egne tekster. Jeg må alltid lure på om de avslører for mye, er de kjedelige, passer språket til emnet og slikt. Derfor har jeg ca. hundrevis av tekster på macen min som var ment å havne på bloggen, men som aldri gjorde det fordi jeg liksom må lese de ti tusen ganger først, og ender som oftest opp med å bli dritlei og bare glemme de etterhvert. Men av og til, når jeg er i rett sinnstemning, liker jeg godt å ta frem disse tekstene og mimre litt, prøve å huske hva jeg skrev når og hvordan jeg følte meg der og da. Prøve å huske været, musikken jeg eventuelt hørte på da jeg skrev det, om jeg var stresset, avslappet, sint, forelsket, glad, lei av livet osv.
Nå er det ikke mange av de tekstene jeg føler for å poste i sin helhet her, rett og slett fordi mange av de ikke gjenspeiler mine nåværende følelser lenger, så jeg tar utdrag fra noen;
Denne var en liten sånn listegreie jeg liksom skulle poste, 5 gode grunner til å se seg om før man krysser veien.
Forelskelse: Jaa, jeg vet det er teit, men kom igjen… Jeg er bombesikker på at alle elsker å være forelsket. Jeg gjør det, og jeg er så absolutt ikke redd for å si det til alle! Forelskelse er den delen av kjærligheten der ingenting er vanskelig, alt er rosenrødt og livet er fantastisk. Når man ikke greier å finne en eneste feil ved vedkommende og alt han/hun gjør er fullkommen og vakkert. Forelskelse er å sveve på en rosa sky og høre på klissete kjærlighetssanger. Slik føler jeg det nå, og jeg ville ikke ha byttet det mot noe. Selvsagt er jeg klar over at den forelskelsen må vike for virkeligheten når som helst, men jeg vet bedre enn å lengte etter det som kommer. Jeg nyter min verden slik den er akkurat nå, og tillater meg å glede meg noe grenseløst over et par søte ord og vennlige smil.
Denne tror jeg er fra da forelskelsens rus liksom ble borte, og alt ble hakket vanskeligere:
I hele dag har jeg hatt en pendel i lomma. Min far lærte meg at steiner kan hjelpe til med å fjerne negativ energi, om man kan finne den steinen som passer en best, selvsagt. Overtro. Jeg begynner å tro at overtro er veldig lite troverdig… for så langt har ikke energien min blitt særlig annerledes. Litt lettvindt, sier nå jeg, å tro at en slik liten, ubetydelig stein skal kunne snu opp ned på dagen min, fjerne sorgen og smerten og gjøre alt bra igjen. Om enn så lenge forholder jeg meg skeptisk til hvorvidt dette fungerer, men nuvel; det var ikke det som var temaet.
Hehe, denne er litt morsom. Jeg tilbrakte ca. en måned sammenhengende foran tv’en og stirret på menn som sparket ball rundt omkring, samtidig som jeg hadde slike… hva skal jeg si, gutteproblemer. Og det var rimelig tydelig i postene mine en stund:
Han har gjort det tusenvis av ganger før. Greit, om ikke tusen så i hvert fall mange flere enn det jeg har. Han kjenner gamet, kan reglene ut og inn, vet nøyaktig hvor han skal plassere seg for å få ballen dit han vil. Mange vil klassifisere gutten som en stjernespiller, verdt mange millioner, og, dersom plassert riktig, i full stand til å knuse ungpikehjerter over hele banen. Jeg trodde jeg hadde det klart, trodde jeg visste hva jeg ville. Jeg trodde jeg var en stjernespiller. Jeg var nok litt for arrogant, som er rimelig vanlig for meg, jeg undervurderte totalt hans evner. Eller så overvurderte jeg mine egne. Det er som de sier, tilskuerne, at han er en mester.
Eh..
Ja.
Fred ut, barn! Vi snakkes i baren!
- Roberta :)
