Roberta

Æsj. Det er en sånn dag i dag. Var forsåvidt en sånn dag i går også, men i dag er det nesten verre. Man venter og venter på at ting skal ordne seg, og når man tror verden går i riktig retning, så bestemmer vinden seg for å blåse helt feil vei og dra deg ut av kurs. Slik er min verden akkurat nå, og selv om jeg prøver virkelig hardt å ta meg sammen og komme meg på rett spor igjen, men det er  ikke alltid like lett.

Har dere noen gang følt dere triste, selv om man har alle grunner nødvendige til å smile? Ja, slik har jeg det for tiden.

I det siste har jeg gjort alt og ingenting, bare for å glemme. Jeg har vært over-aktiv i AUF, og prøvd å verve en hel masse folk (fungerer liksom ikke så bra irl – noen her som vil?), lest ufattelig mange bøker og sett altfor mange filmer. Jeg har til og med gjort noe så utenkelig som å feire bursdag med 100 fulle mennesker (der jeg kjente type 10 stk. fra før). Nå er jeg lei av mennesker, lei av alkohol og ikke minst lei av meg selv.

Jeg vet ikke om jeg er forelsket, om jeg har kjærlighetssorg, om jeg er sliten, om jeg gjør det bra på skole. Jeg vet liksom ingenting lenger, annet enn at jeg er nødt til å stå opp, nødt til å konversere med folk. Prøve å leve, i hvert fall.. Supersært at det skulle skje nå, for jeg elsker nemlig vinteren. Jeg elsker snøen, vinden, kulden. Men ikke mørket. Og nå er det hverken snø eller vind, bare veldig mørkt, kaldt og trist.

Nå må jeg legge meg. Skal opp om mindre enn 7 timer. Men skal se om jeg får trent litt i morgen, så kanskje jeg blir i bedre humør i hvert fall.

Jeg er så forferdelig DEILIG til tider.

Hva sliter du med?

Sneiks.

Det er tirsdag. Jeg har vondt i en arm, hodet mitt verker, men jeg har det likevel ganske så fantastisk. Jeg vet jeg burde vært stresset, siden jeg ikke engang har tenkt på julegaver og det er type 23 dager igjen til jul. Men i år skal jeg prøve noe nytt, nemlig: å ta ting som det kommer. Det blir nok.. spennende.

Igår hadde jeg altså bursdag, og det var selvsagt kjempekoselig. Fikk en del overraskelser i løpet av dagen. Jeg hater normalt overraskelser, og jeg kan ikke si jeg likte de jeg fikk i går så altfor godt, men det var likevel en kjempefin dag. Den handlet tross alt om meg, da, så da måtte den jo nesten bli fin.

Ellers på skolen i dag har jeg hatt John Mayer på hjernen i heele dag.  Matematikk timen gikk med til å skrive emo-sangtekster , og da var det nok Dreaming with a broken heart og All we do is say goodbye som gikk igjen.. Herlig.

Vil dere forresten se hvordan morderiske kaniner ser ut?

Sjekk Silje bak der, da! Alltid så dramatisk… Og Magne er ubrukelig. Han er ikke redd engang.

Nå skal jeg skrive en nynorsk tekst om en norrøn person jeg beundrer, noe jeg ikke akkurat gleder meg til… Så skal jeg pakke litt, sove litt for så å stå opp og begynne heelt på nytt. Yey me!

Kos dere, og ønsk meg gjerne lykke til  :)