Roberta

Hei, og godt nytt år.

For min del har det nye året til nå vært aldeles fantastisk, og det er veldig stort i seg selv! Jeg gledet meg ikke spesielt til et nytt år, men jeg tror nå at 2010 kommer til å være snillere mot meg følelsesmessig… kanskje ikke fysisk, men det tar vi med en klype salt, hva? Etter noen knall og fall er jeg nå klar til å fortelle hva hvordan det nye året har vært så langt

Det begynte litt sånn…

Nei, vent… Det der var fra 2009. Dette er forresten alle jentene i klassen min (minus Tracy) under fjorårets juleball. Litt av en kveld!  Forresten – se så glad-kristen jeg og Marita ser ut, da!

Jaja, men tilbake til 2010…

Hva skjer med at det ikke går an å snu bilder..? Macen min er litt merkelig.

Andrea og moren hennes tvang meg med på MGP-delfinalen som var på Ørlandet den.. husker ikke datoen. Der traff vi noen av mine klassekamerater, satte oss så langt unna kamera som overhodet mulig og… Vi laget show. For oss selv og de få hundre heldige som var der med oss. La oss si at publikum var DØDE. Anyways, etter showet hadde vi sinnsykt lyst på vafler og is, og vi syntes vaktene var så kjekke at vi liksom bare måtte løøpe derfra. Neida. Men vaktene var kjekke, da.

Ellers så har det vært fullt kjør opp i mot Hairspray (som har premiere nå på fredag… wooow):

Det blir en endel venting og en veldig mye PRich og Läkerol. Dårlig vane, dårlig vane..

Dette er meg og Andrea. Vi er fortsatt like deilige som vi var i 2009, så ingenting er forandret der altså. Kanskje bortsett fra at Andrea ikke er fullt så blond lenger… og at vi nå er blitt helsefreaks (kind of) og spiser sundt og sånt. Vi er fortsatt überkule, så det er vel ingen grunn til bekymring. Åh, ja, forresten: I løpet av 2010 flytter vi sammen også.

Dette bildet er forresten fra en veldedighetskonsert vi gjorde for å støtte katastroferammede i Haiti. Jeg var flink og ga 500 kroner, slik at jeg nå må leve på vann og brød frem til neste lønning. Life’s good!

Litt kaffe får man likevel råd til, og da ender man opp sånn:

Meg, Magne og Andrea.

Videre så har jeg vanket en del med disse folka:

HVU

Meg og Tracy på vei hjem fra Trondheim etter å ha vært i kontakt med verdens mest pushy studenter fra.. overalt. Herregud, de tvang meg til å tro at jeg hadde lyst til å bli marinbiolog og reise til Bali for å spille fotball (dette var riktignok en kjendis, du vet, Idol-Jonas).. Jeg var så målløs da jeg var ferdig der at jeg måtte trekke masse friskt luft og spise to pakker Läkerol.

Det går fortsatt ikke an å snu bilder, men du skjønner poenget… Jørgen er skeptisk.

Og selvsagt  - Andrea

ELLERS SÅÅÅ….

Har jeg egentlig bare hatt det fint og koselig. Har riktignok besøkt et par leger her og der, fått noen blåmerker og diverse. Jeg trodde panna mi var gravid en periode her, for du skjønner at etter at jeg gikk på ei dør (ikke spør, værsåsnill..) fikk jeg en sånn superfin kul som til og med selveste Donald Duck ville ha vært stolt av, den så litt sånn ut og var aldeles nydelig som resten av meg i uniform:

IKKE SANT DEN SER UT SOM HULKEN, JAA?

Nå ble jeg litt sliten av alle bildene av meg som ser ut som Lady Gaga gone terrible wrong, så fra nå av poster jeg ikke flere stygge bilder av meg. Så dere får kose dere med dette i hele 2010, så får vi se hvor sjenerøs jeg er neste år.

Koz og Klemz.

Æsj. Det er en sånn dag i dag. Var forsåvidt en sånn dag i går også, men i dag er det nesten verre. Man venter og venter på at ting skal ordne seg, og når man tror verden går i riktig retning, så bestemmer vinden seg for å blåse helt feil vei og dra deg ut av kurs. Slik er min verden akkurat nå, og selv om jeg prøver virkelig hardt å ta meg sammen og komme meg på rett spor igjen, men det er  ikke alltid like lett.

Har dere noen gang følt dere triste, selv om man har alle grunner nødvendige til å smile? Ja, slik har jeg det for tiden.

I det siste har jeg gjort alt og ingenting, bare for å glemme. Jeg har vært over-aktiv i AUF, og prøvd å verve en hel masse folk (fungerer liksom ikke så bra irl – noen her som vil?), lest ufattelig mange bøker og sett altfor mange filmer. Jeg har til og med gjort noe så utenkelig som å feire bursdag med 100 fulle mennesker (der jeg kjente type 10 stk. fra før). Nå er jeg lei av mennesker, lei av alkohol og ikke minst lei av meg selv.

Jeg vet ikke om jeg er forelsket, om jeg har kjærlighetssorg, om jeg er sliten, om jeg gjør det bra på skole. Jeg vet liksom ingenting lenger, annet enn at jeg er nødt til å stå opp, nødt til å konversere med folk. Prøve å leve, i hvert fall.. Supersært at det skulle skje nå, for jeg elsker nemlig vinteren. Jeg elsker snøen, vinden, kulden. Men ikke mørket. Og nå er det hverken snø eller vind, bare veldig mørkt, kaldt og trist.

Nå må jeg legge meg. Skal opp om mindre enn 7 timer. Men skal se om jeg får trent litt i morgen, så kanskje jeg blir i bedre humør i hvert fall.

Jeg er så forferdelig DEILIG til tider.

Hva sliter du med?

Sneiks.

Det er tirsdag. Jeg har vondt i en arm, hodet mitt verker, men jeg har det likevel ganske så fantastisk. Jeg vet jeg burde vært stresset, siden jeg ikke engang har tenkt på julegaver og det er type 23 dager igjen til jul. Men i år skal jeg prøve noe nytt, nemlig: å ta ting som det kommer. Det blir nok.. spennende.

Igår hadde jeg altså bursdag, og det var selvsagt kjempekoselig. Fikk en del overraskelser i løpet av dagen. Jeg hater normalt overraskelser, og jeg kan ikke si jeg likte de jeg fikk i går så altfor godt, men det var likevel en kjempefin dag. Den handlet tross alt om meg, da, så da måtte den jo nesten bli fin.

Ellers på skolen i dag har jeg hatt John Mayer på hjernen i heele dag.  Matematikk timen gikk med til å skrive emo-sangtekster , og da var det nok Dreaming with a broken heart og All we do is say goodbye som gikk igjen.. Herlig.

Vil dere forresten se hvordan morderiske kaniner ser ut?

Sjekk Silje bak der, da! Alltid så dramatisk… Og Magne er ubrukelig. Han er ikke redd engang.

Nå skal jeg skrive en nynorsk tekst om en norrøn person jeg beundrer, noe jeg ikke akkurat gleder meg til… Så skal jeg pakke litt, sove litt for så å stå opp og begynne heelt på nytt. Yey me!

Kos dere, og ønsk meg gjerne lykke til  :)

Det er snart jul, dere… Og jeg begynner allerede nå å merke presset. Akkurat nå sitter jeg og har fransk, etter å ha hatt en litt intens samtale med min gitarlærer Ingo om eksamen og vurderinger… Kjente jeg ble litt ør av tanken på at det kun er et og et halvt år til jeg skal ha eksamen..  Jeg kan jo ingenting :O

Jeg er snart 17 år. Ikke at det er så forferdelig viktig, men det er litt viktig uansett. Nå er det kun et år til jeg blir 18, og jeg må si det skremmer meg litt. Da er jeg liksom “voksen”, og det kan jeg ikke se for meg at jeg skal bli på så kort tid. Litt ør her  også.. tiden går så fort.

Samtidig er jeg på vei til å bli meg selv igjen. Jeg er snart frisk, tror jeg. Dagene har litt mer mening, jeg anstrenger meg litt mer. Føles veldig bra, og forhåpentligvis så fortsetter det slik også.  :)

Nå skal jeg ha samfunnsfag, før jeg tar på meg kaninørene og tar turen til Åfjord. Blir nok veldig hyggelig, håper barna kommer og ser på oss :)

Også lurer jeg litt på: Hva ønsker du deg til jul?

Ha en fin dag videre, så snakkes vi en annen gang :)