Våren kom til slutt. Bakken tiner og tørker opp, linerla danser rundt på gårdsplassen og vårblomstene spretter opp i bedene og grøftekantene. Hestehov, påskeliljer, snødråper og krokus – alt på én gang. I går så jeg til og med et teppe av hvitveis i veikanten da vi kjørte innover bygda.
I vinduskarmene spirer det også. 2. april sådde vi inne: squash, spaghettigresskar, knutekål, grønnkål og cherrytomater. Bare noen dager etter så squashen slik ut. Den skjøt opp av jorda! Hadde vel ligget klar og ventet på våren den også, som oss andre.
Ti dager etter så det slik ut. Det er så spennende å følge med på hvordan det utvikler seg fra dag til dag, å se hvor ulikt tempo de vokser i. Tomatene så forsiktig, så forsiktig, mens squashen bare fortsatte å vokse seg ut av den lille jordflekken sin. Spaghettigresskarene, derimot, har vi ikke sett noe til. Jeg har så lyst til å få dem til, å gjenoppleve de kokte, trådete gresskarbitene vi spiste på kjøkkenet hjemme og hos besta med smør og salt på. Nå har jeg sådd en ny runde og krysser fingrene for at det går bedre.
I dag skal knutekålen, tomatene og grønnkålen få mer jord å boltre seg i. Squashen har flytta ut for lengst og fortsetter bare å vokse. Må da tro det går an å få til noen grønnsaker i år?