• For litt over en måned siden skrev jeg om sommerbøkene mine. Jeg har lest på et teppe i hagen mens vinden har lekt med boksidene, på sofaen om ettermiddagen, på kaféer med solbærsaft, og nå er bunken snart tom. Så mange fine bøker jeg har lyst til å tipse dere om, og først ut er Berlinhistorier og To søstre, de to bøkene som har gitt meg aller mest i sommer.

    Berlinhistorier – Astrid Sverresdotter Dypvik

    Historien om den kalde krigen har stort sett vært fortalt som en fortelling om stormaktene som sto mot hverandre, om våpenkappløp og frykt for atomkrig. Etter min mening er det først når man zoomer inn på menneskene historien virkelig blir interessant. Når man får høre fortellingene om personer som står opp om morgenen og spiser frokost, har sine rutiner, sine bekymringer og gleder – det er først da det går an å få en viss forståelse for hvordan det var å leve i ei anna tid enn den vi lever i selv.

    Berlinhistorier, med undertittelen kald krig i den delte byen, forteller historiene til mennesker som levde i Øst- og Vest-Berlin. Vi møter blant andre Hartmut Richter som rømmer over til vest og begynner å smugle flyktninger over etter seg. Det er Werner Stiller, Stasi-agenten som bestemmer seg for å hoppe av og samler informasjon i smug som han kan ta med seg over grensa. Bommi Baumann og 2. juli-bevegelsen. Karl-Heinz Dellwo, medlem av Baader-Meinhof-gruppa og en av dem som sto bak angrepet på den vesttyske ambassaden i Stockholm en aprildag i 1975. Amerikaneren Jeffrey Carney som spaserer over til øst for å melde seg som spion.

    Historiene er levende beskrevet. De bygger på vitneskildringer fra et mangfold av sider i konfliktene. Det gir historiene troverdighet. I stor grad handler de om veivalg. Noen ville gjort det samme igjen, mens noen angrer. I enkelte fortellinger har hovedpersonene sågar vanskelig for å begrunne valgene sine selv, men i grove trekk er det fortellinger om redsel, utilpasshet og utenforskap. For meg var det nok mest spesielt å lese om ungdomsopprøret som gikk over i terrorisme. Det er vanskelig å forstå hvordan det kan gå til når man selv lever ei tid der de som gjør opprør og de som støtter det tilhører et mindretall, men jeg synes Berlinhistorier gir et godt innblikk.

    Kort oppsummert er Berlinhistorier ei virkelig flott bok som både engasjerer og gir et nyansert bilde av Berlin under den kalde krigen. Vel verdt å lese!

     

    To søstre – Åsne Seierstad

    Så gjør vi et hopp tilbake til vår egen tid, selv om tematikken ikke ligger så langt unna. To søstre handler om to søstre som vokser opp i et muslimsk hjem i Bærum og som velger å dra til Syria som fremmedkrigere. Faren deres tar opp jakten på dem i håp om å få dem til å vende hjem, hjemme går livet i biter.

    Radikalisering og utenforskap er noen av de største gåtene i samfunnet vårt. Hvordan skjer det at to skoleflinke og godt likte jenter velger å stille seg utenfor det samfunnet de har vokst opp i? Jeg synes særlig den delen av boka som prøver å søke svar på dette utmerka seg, selv om den ikke gir noen entydige svar. Seierstad nøster opp i reisen til de to søstrene ved å snakke med familien, venner, klassekamerater og lærere, men også ved å se nærmere på det samfunnet de søker seg inn i. Aller mest interessant og sårt syntes jeg samtalene mellom broren og de to søstrene var – broren som tar avstand fra religionen og stiller kritiske spørsmål, søstrene som forsvarer valget de har tatt.

    Andre deler av boka bærer preg av å være mer action- og sensasjonsspekka. Faren sin ferd inn i Syria for å redde jentene er en av dem. Hva som er sant og ikke er vanskelig å vite, og Seierstad har fått en del kritikk for kildebruken, særlig i disse delene. Likevel syntes jeg virkelig det var ei bok verdt å lese. Så vanskelig, men likevel viktig å prøve å forstå hvordan slike parallellsamfunn kan oppstå.

    Hva har dere lest i sommer? Setter alltid pris på boktips! ?


  • Hallo, dere! Det er fredag, og det er helg om bare et lite øyeblikk! Det betyr at etter noen timer med eksamensarbeid, forelesning om euroen og om Brexit og euroskeptisisme, så sitter jeg på bussen på vei til en jeg er glad i. Jeg tror det blir ei fin helg, altså. Hva slags planer har dere?

    Etter ei ukes pause har jeg dessuten klart å få samla sammen noen tips og tanker. God lesning (/lytting) og god helg!

    Kristine Graneng

    Åsne Seierstad blir personlighetstesta

    Jeg synes Åsne Seierstad er ei kul dame, og i podcasten Big 5 med Nils og Harald diskuterer de personligheten hennes. Er ho i overkant naiv eller er det jakten etter adrenalinet som gjør at ho drar ut til krigsramma områder? Jeg synes personlighetstrekk er så utrolig spennende. Også er det så fint å høre både hvor forskjellige vi er og hvor like vi kan være hverandre. Nå gleder jeg meg til å høre episoden med Erlend Loe på bussen i dag.

    (Anbefaler for øvrig å sjekke ut Hundre og én dag, boka Åsne Seierstad skreiv fra Irak rundt starten på Irak-krigen. Her finner dere en liten omtale.)

    Sunn fornuft

    For ei stund tilbake ble det laga en Sunn Fornuft-plakat med retningslinjer for blogger. Målet er å bevisstgjøre bloggere på hvilken påvirkningskraft de har når det gjelder kroppsbilde og idealer. Den har jeg slutta meg til!

    Samtidig tror jeg det er noe som er enda viktigere enn det å unngå å skrive om vekt og kalorier om man skal få bukt med alt kroppsfokuset – og det er å skrive om andre ting. Om rosa oktoberhimler, om å lese den siste sida i ei fin bok, om å bli sint når gamle menn (og attpåtil presidentkandidater) slenger håpløse bemerkninger etter damer, om å gråte på kino selv om filmen egentlig ikke var så bra, om fortvilelsen på en lesesal i desember, om alle fremtidsdrømmene. Livet handler om så mye mer enn hvordan man ser ut utenfra. Det tror jeg man er nødt til å vise.

    Hvordan finne ny musikk

    Jeg har jo et finne ny musikk hver uke-prosjekt på gang. Innimellom er det ei skikkelig utfordring å lete opp noe nytt. Det går liksom evigheter mellom hver gang jeg finner ei låt jeg bare må høre på om og om igjen. Heldigvis finnes det noen nyttige tips – noen skikkelig smarte finner dere her, fra Julia.


  • Halvbroren – Lars Saabye Christensen

    Stemmen til Saabye Christensen hang igjen flere dager etter at jeg var ferdig. Han skriver så fint: ser ting på en ny måte, men uten at det kjennes tilgjort, om dere skjønner. Jeg vet ikke hvor mye jeg egentlig trenger skrive om en sånn klassiker, men den handler i hvert fall om Barnum og oppveksten hans, om hvordan det er å være noen centimeter for kort, om broren hans, Fred, som vandrer. I grunn så handler den mye om å lete etter plassen sin.

    (Se tv-serien også, om dere ikke har gjort det – den er helt strålende, bare så det er sagt!)

    Not that kind of girl – Lena Dunham

    Når Lena Dunham forteller om hva hun har «lært», så måtte jeg jo nesten lese. Jeg leste ett og ett kapittel på senga og var i blant litt engstelig for at noen av anekdotene hennes skulle bli med meg inn i drømmeland. Om jeg lærte noe av boka selv, det er jeg litt usikker på. Uansett er det ganske forfriskende med noen som er så ærlig, selv om det er så mye i Lena Dunham sitt univers som blir veldig fjernt for meg.

    Bokhandleren i Kabul – Åsne Seierstad

    Det begynner å bli ei god stund sida jeg leste de siste ordene i denne boka, men jeg synes den er verdt litt omtale uansett. I fjor sommer hørte jeg 101 og én dager på lydbok. Jeg vet ikke helt om det var noe lignende jeg hadde venta meg da jeg begynte på denne. De er i hvert fall veldig forskjellige bøker.

    Bokhandleren i Kabul følger bokhandleren og familien hans, både kvinnene og mennene. Det er kvinner som kjemper for å få arbeide, menn som drar på pilegrimsreiser, jenter som blir straffet for sånt som vi ikke engang ville løftet et øyenbryn over, skildringer av engang vakre områder som nå er minefelt. Det er nok likevel først og fremst kvinnehistoriene som er i fokus – i hvert fall er det vanskelig for meg som jente å ikke sitte igjen med noen tanker om det.

    Det ble ganske mye styr etter at boka ble gitt ut (kort bakgrunn på Wikipedia, for de som er interesserte). Etter å ha lest den selv synes jeg ikke det er så rart. Boka blir på sett og vis fremstilt som en sannhet, men det er vanskelig å tro at Seierstad kan ha så god innsikt i livene til menneskene som er med, i hvert fall i tankene deres. Og jeg synes det skal mye til for å kunne berettige å utlevere noen på den måten. Likevel synes jeg den er verdt å lese med det i bakhodet.

    & me skal bli omskapte – Mariell Øyre og Jostein Avdem Fretland

    Denne boka hadde jeg store forventninger til. Bloggen til Mariell er jo så fantastisk. Elsker hvordan ho skriver om de fine hverdagslige tingene. I grunn er boka til Mariell og Jostein sånn òg, med mye sjokolade, luftballonger og sjampanje. Problemet er bare at det fine hverdagslige blir litt blast når det mangler bunn.

    Boka handler om Jakob som etter et arveoppgjør flytter fra Paris til London for å starte egen sjokoladebutikk i stedet for å ta over familiebedrifta i Norge. Han bryter med familien og satser i stedet alt på forhold til personer jeg dessverre aldri synes vi blir helt kjent med. Hadde det bare vært litt mindre drama og litt mer følelser og bakgrunnshistorier! Jeg koste meg likevel med boka – litt vanskelig å la være når den av og til smakte chilisjokolade og kakao, men jeg er sikker på at den kunne vært så mye bedre med litt kjøtt på beina.

    (Legg merke til det veldig passende bokmerket mitt – det er så fiiint!)