En skikkelig grå januarsøndag passer det fint å sette seg på toget til Potsdam for å se på enhjørninger. Museum Barberini har en utstilling om fabeldyret, så i går stakk jeg ut etter frokost for å få den med meg. Det viste seg at jeg ikke var alene om det – de hadde gratis inngang og det var fullt hus. Men det var virkelig verdt å ta en tur for å se hvordan ideen om skapningen med horn i panna har flytta seg rundt i verden, fra de første sporene av den i India, til den lille qilin-en i Kina, til den vestlige ideen om en hestelignende mytisk dyr (med og uten prikker). Spennende hvordan enhjørningen har blitt knytta til så mange ideer – fra et symbol på kyskhet og renhet (veldig mange jomfruer på denne utstillinga!) til noe vilt og farlig. Men alltid magisk. Jeg tror kanskje favorittdelen min av utstillinga var den som handla om enhjørningen og vitenskapen, med narhval-tenner, om overtro rundt dem og hvordan man så for seg en enhjørning i havet. Så utrolig hva naturen kan lage og hvordan vi mennesker skaper fortellinger rundt det!
