Follow:
Bøker

“The rules of capitalization are so unfair to words in the middle of a sentence.”

Paper Towns av John Green hadde jeg virkelig gledet meg til å lese. Fordi de bøkene jeg har lest tidligere av Green har vært så fine (TFioS & LfA) og fordi alle jeg har snakket med som har lest boka har skrytt den opp i skyene. Også har den så fint omslag da.

Paper Towns handler om Quentin som er forelska i barndomsvenninna Margo. Margo bor i nabohuset, og er helt fantastisk, har alltid de mest utrolige historiene å fortelle og er en av de kuleste jentene på skolen. Ei natt dukker Margo opp i soveromsvinduet til Quentin og tar han med ut på eventyr, og det viser seg å bare bli starten på et stort mysterium.

Jeg ble altså litt skuffa. Ikke misforstå: Det er ei fin og spennende historie, men personene hang ikke helt på greip og da ble handlingsforløpet plutselig ikke så særlig troverdig. Og selv om boka har mange interessante betraktninger om livet og mennesker og sånt, så savnet jeg den samme dybden i historien. Jeg ble liksom aldri så glad i personene som du bør bli hvis historien virkelig skal fenge.

Men til tross for det, så er den fin å lese med mange fiffige detaljer og en historie der du lurer på hva som skjer videre fordi du aldri helt kan vite det før du kommer dit.

Share on
Previous Post Next Post

Se også

  • Paper Towns var min første bok av John Green. Jeg likte den utrolig godt, og syntes det at karakterene ikke “hang på greip” var gøy, og gav et lite avbrekk i den litt alvorlige undertonen i boka. Så leste jeg Looking for Alaska noen måneder senere og ble dritskuffa. Mest fordi karakterene var klin like som i Paper Towns (fant jo ut at LfA kom ut før Paper Towns..) Og det er noe som jeg kjenner irriterer meg veldig med John Green – det er de samme karakterene i hver bok. Har nå lest fire bøker (den ene var et samarbeidsprosjekt med to andre forfattere) og alle karakterene er klin like.

    Nå datt jeg helt ut av tankespinneriet mitt, så jeg avslutter her. Henger sikkert ikke på greip, så du får ha meg unnskyldt. Hahaha

    • Kristine

      Ser hva du mener! Til en viss grad kan det jo funke òg, men ikke når det blir så lite troverdig på grunn av andre ting. Da blir man så fort opphengt i det man kan henge seg opp i, sort of. Jeg reagerte særlig på det ene forholdet i boka, det som kom helt ut av det blå. Sånne ting kan fungere hvis det får litt tid til å bygge seg opp, men ikke sånn som i Paper Towns. Da gir det jo ingen mening.

      (Haha, fungerer i grunn ikke så bra å diskutere sånt her uten å spoile :P)

  • J

    Følger du han og broren på youtube? (Vlogborthers) Sånn jeg hørte om bøkene hans. Jeg er enig i at bøkene ikke alltid treffer helt, mer glad i vidoene hans.

    • Kristine

      Gjør ikke det. Har bare hørt om det, men ikke sjekket det ut – får kanskje gjøre det! :)

  • Hmm, jeg har stadig til gode å lese John Green. Etter å ha hørt så mye om bøkene, er jeg spent på hva jeg selv synes. ;)

  • åå jeg leste den i går faktisk! (satt på en flyplass i 20 timer!) jeg hadde hørt den minnet om Looking for Alaska, så jeg tenkte at da var den noe for meg, for jeg elsket den boka! men jeg er litt enig i det som blir sagt over, det blir litt for likt. også syns jeg Q ble skildret litt for sutrete og selvopptatt.

  • Jeg har og lest Paper Towns, og opplevde noe av det samme som deg. Jeg likte virkelig boken, på grunna av den herlige måten den er skrevet på, og selve historien. Men det var egentlig starten av boken som forble det gode med historien, i resten av boken følte jeg at historien ble overfladisk, på en slags måte. Det ble litt for lite, jeg skulle ønske vi fikk vite mer, oppleve mer gjennom Quentin sine øyne, og spesielt bli mer kjent med karakterene. Ble litt skuffet jeg og :(