Follow:
Hverdagen

To wait for the wind to blow down on me

Jeg blir bare trøttere og trøttere for hver dag som går. Det er vanskelig å legge seg i rett tid, og desto vanskeligere å stå opp om morgenen. Det er mørkt ute når jeg skal gå til bussen, og det er nesten så det har begynt å skumre når jeg kommer hjem. Jeg drikker iskaffe på skolen i håp om å holde meg våken og prøver så godt jeg kan å henge med på lasset, men det er ikke bestandig så lett når kroppen helst vil sove.

Heldigvis var ikke dagen i dag så lang. Jeg var ferdig på skolen til ti, så var det russestyremøte, og så måtte jeg vente en stund på bussen. Da jeg kom hjem, leste jeg historie, og nå vet jeg i hvert fall hva vi har prøve om neste uke! Føler meg flink! Det beste er at jeg omsider begynner å få litt av kreativiteten tilbake… så var det bare å få brukt den til noe!

Share on
Previous Post Next Post

Se også