Follow:
Bøker

Vinterjenter – Laurie Halse Anderson

Da var det tid for bokbloggturné igjen, og nå er det jeg som starter. I morgen er det Knirk sin tur.

”Død jente ute og går,” sier guttene i gangene. ”Fortell oss hemmeligheten din,” hvisker jentene fra den ene dobåsen til den andre. Jeg er den jenta. Jeg er tomrommet mellom lårene mine som slipper dagslyset igjennom. Jeg er knoklene de ønsker seg, surret fast til en porselensramme.

Lia og Cassie var bestevenner, vinterjenter frosset fast i fyrstikkropper. Men nå er Cassie død. Lias mor er opptatt med å redde andre menneskers liv. Faren hennes er på forretningsreise. Og stemoren har ikke peiling. Og stemmen inni Lias hode forteller henne at hun må beholde kontrollen, være sterk, gå ned mer, veie mindre. Hvis hun fortsetter sånn – tynn, tynnere, tynnest – vil hun kanskje bli helt usynlig.

Hovedtemaet i Vinterjenter er, som dere sikkert har forstått, spiseforstyrrelser. Da jeg fikk denne boka i posten, var jeg ganske skeptisk. Ikke fordi det virket som en dårlig bok, men fordi jeg i utgangspunktet ikke er særlig glad i å lese dystre bøker. Likevel måtte jeg jo lese den, og jeg ble positivt overrasket! Tonen i boka er ikke så pessimistisk som jeg hadde fryktet, og det gjør at den ikke blir for tung å lese.

Jeg vet ikke hvor realistisk det å ha en spiseforstyrrelse blir fremstilt i boka ettersom Lia er så ulik meg som det går an å bli. Det gjorde kanskje at boka ble litt utilnærmelig for meg. I tillegg kunne steder og personer i boka gjerne vært skildret enda mer. Det jeg derimot likte veldig godt med boka var forholdet mellom Lia og stesøsteren hennes. Det var vel stort sett det som drev meg til å lese videre!

Konklusjonen min er at dette er ei helt grei bok. Den tar definitivt opp flere viktige tema, men jeg skulle ønske jeg klarte å sette meg bedre inn i handlingen. Den fikk meg likevel til å tenke, og jeg tror de fleste jenter i denne alderen har godt av å lese slike bøker.

Share on
Previous Post Next Post

Se også