• His Dark Materials

    Jeg har lengta så lenge nå, og på mandag var det endelig premiere på Den mørke materien (HBO). Philip Pullmans univers med smarte unger, snakkende isbjørner og sjeler som lever på utsiden av kroppen som dyr! Det skal bli så spennende å se hvordan historien om Lyra og Pantalaimon gjør seg som serie. Det kommer en episode hver uke, og den første lover godt. Daimonene er så fine, Lyra og Roger er akkurat som de skal være, og jeg koser meg sånn med alle de herlige miljøene – Oxford og Nordpolen, gamle bygninger og masse snø.

    Her er fire andre serier jeg har sett i høst:

    Carnival Row (Amazon Prime). Nordic noir møter Avatar? Diverse magiske skapninger søker flukt i en by dominert av mennesker. Vi følger den plagede politimannen Rycroft Philostrate (Orlando Bloom) som forsøker å nøste opp i ei rekke drap, og alven Vignette Stonemoss (Cara Delevingne) som ankommer byen og forsøker å lage seg et nytt liv der. Det er maktintriger og mysterier og magi. Jeg slukte den.

    – En annen fantastisk morsom serie er Good Omens (Amazon Prime), basert på boka til Terry Pratchett og Neil Gaiman. En djevel, spilt av David Tennant, og en erkeengel, spilt av Michael Sheen, samarbeider om å hindre verdens undergang. Elsker det.

    – Den siste måneden har The Marvelous Mrs. Maisel (Amazon Prime) vært avkoblingen min. Husfrue på slutten av 50-tallet blir skilt og bestemmer seg for å bli komiker. Noen ganger er den i overkant banal (særlig vitsene), men aller mest hygger jeg meg skikkelig med alle de flotte kostymene og lettbeint underholdning.

    – Mitt siste tips er Years and Years (HBO). Noen nevnte den i forbindelse med Brexit i sommer, og da var jeg ikke sen å be. Den følger en familie fra Manchester framover i tid, gjennom politiske omveltninger og kriser (Emma Thompson som populist!). Som en slags realistisk Black Mirror.


  • Traktkantareller

    Gjengen min er samla rundt kjøkkenbordet. Arkibald ligger på den faste plassen på toppen av bunken med aviser jeg aldri rekker meg gjennom. Rajsa har sovna langflat ved føttene mine, og Svartkatta sitter bak ryggen min og ser ut vinduet. Jeg har fyrt i peisen, passer på å legge på vedkubber etter hvert som de forsvinner. Man må det nå, for det er sju minus ute og da holder det ikke å dra ullgenseren opp til haka og ha de tjukkeste ullsokkene på.

    Det har vært så kaldt og mørkt i det siste, men skikkelig hyggelig også. Forrige uke gjorde jeg sånt som å kjøre gjennom regnet for å hilse på ei venninne jeg ikke hadde sett på lenge, dra til byen for å drikke kaffe og gå en tur innom Saksprosafestivalen, og spise fiskesuppe i bursdagsselskap.

    Også har jeg plukka sopp. Den første helga i november!

    Traktkantareller

    Jeg erklærte soppsesongen for over allerede for en måned sida, da de første frostnettene hadde sneket seg på. Likevel putta jeg soppnettet i lomma da jeg gikk opp i skogen på lørdag. Det kunne jo hende jeg fant noen stakkarer som hadde klart seg gjennom kulda, selv om jeg hadde mine tvil. Og som jeg måpte da jeg kom inn mellom trærne! Traktkantarellene som hadde fått stå i fred noen uker hadde vokst seg skikkelig store. Jeg fant dem langs stien og nedi mosen og mellom steiner – de var overalt! Underveis dreiv jeg og funderte på om de skulle få bli pizza til kvelds eller risotto senere. Da jeg kom hjem var det mer enn nok til begge deler.

    Traktkantareller

    Det som ble til overs etter pizzaen tørka jeg og la på glass. Så godt det skal bli utover vinteren! Risotto og gryter og soppsaus til søndagssteken! Hjemmelaga pasta med hvitløk, sitron og kantarell!

    Nå er det på tide å legge en ny kubbe på ovnen. Håper dere også finner noen små gleder i novembermørket!