«Hva er favorittdelen din av Berlin?» er et standardspørsmål når man møter nye mennesker her. Jeg lurer på om det er et lurespørsmål. En test for å finne ut om man egentlig hører til. Berlin er så mye, og kanskje nettopp derfor har folk en tendens til å finne seg sitt eget sted i byen – sin kiez, som det heter, sitt nabolag, sin lille landsby – og bli tro til den.
Men det er mangfoldet ved Berlin jeg liker best. I nabolaget mitt i sørvest er det rolig. Ei travel handlegate, ei håndfull hyggelige kafeer og restauranter, grønne flekker å henge på. Alt jeg behøver, men kanskje ikke helt alt jeg vil ha. Setter jeg meg på sykkelen og tråkker tjue minutter nord er jeg et annet sted. Det er litt mer liv, litt mer hipt. En halvtime østover, og jeg kunne vært i et annet land. Det er alltid mer å utforske her.
For et par helger siden starta jeg lørdagen på markedet på Winterfeldtplatz. Der er det matvogner og store grønnsaksboder. Jeg kjøpte et olivenbrød, enorme franske nektariner, og ei helt middels lefse med spinat og ost som jeg spiste mens jeg satt i skyggen og hørte på gatemusikantene.
Det er noen utrolige fasader i området, og også noen veldig hyggelige kafeer. En lørdag i høst når det begynner å bli kaldt skal jeg dra til Winterfeldt Café og drikke sjokolade.
Men denne lørdagen stoppa jeg på Henry’s og spiste is. Earl Grey og lemon curd.
På kvelden var jeg et helt annet sted: Gikk fra Hauptbahnhof og langs Spree, drakk et glass vin og så på båtene som fløt forbi.
I sør har jeg ikke vært så mye enda, men søndagen dro jeg på utflukt. Pakka piknikteppe, bok og matpakke og sykla til Britzer Garten. Kanskje min favorittpark i Berlin? Så stor, med innsjøene i midten, rosehage og vakre bygg. En hel del kriker og kroker, akkurat som jeg liker det.
Nå blomstret georginene for fult.
På kvelden dro jeg til et helt annet sted igjen. Kveldssola skinte over Kreuzberg.
Og jeg inviterte meg selv på middag. En koselig tapasrestaurant (Pico). Spiste kjøttboller og blomkål og poteter (og innså at tapas kanskje er bedre når man er flere).
Og så var jeg på utekinoen i Kreuzberg, som ligger rett utenfor et gammelt sykehus. Så Wenders’ Der Himmel über Berlin, Lidenskapens Vinger, som var perfekt under stjernehimmelen i Kreuzberg og også en helt perfekt avslutning på ei helg på oppdagelsesferd.
Legg igjen en kommentar