Kristine Graneng

Ett år og 54 bøker senere. Det er mange bøker og mange sider, dét. Jeg tror ikke jeg har lest så mye siden jeg pløyde Frøken Detektiv og Bobsey-barna på skolebiblioteket? Her er de beste leseopplevelsene fra 2019.

Årets fantasy

The Bear and the Nightingale – Katherine Arden

The Bear and the Nightingale er full av magi og dramatikk. Den handler om Vasya som kan snakke med mytiske skapninger ingen andre kan se, men som stadig svinner bort fordi ingen lenger tror på dem. Historien er satt til Russland i middelalderen, og i kjernen er kampen mellom den gamle folketroa og kristendommen. Herlig underholdende.

Årets morsomste

Dette er også Noreg: Kommunal feelgood – Jens Kihl.

Jens Kihl har lagt ned en skikkelig innsats og besøkt alle norske kommuner (før kommunereformen). Det har det blitt bok av – ei som er både humoristisk og informativ om norske kommuner, små og store. Og usedvanlig slagkraftig om kommunale slagord.

Årets lydbok

Søsterklokkene – Lars Mytting

Om stavkirker, gamle myter, romantikk og lengsel i Gudbrandsdalen på slutten av 1800-tallet. Godt fortalt av Kai Remlov.

Les lengre omtale av Søsterklokkene her.

Årets mest inspirerende

Geriljahagen – Kari Gåsvatn

Debattene om hva vi skal spise og hvordan vi skal produsere maten blir fort veldig polarisert. Boka til Kari Gåsvatn er et godt, nyansert innlegg til de diskusjonene. I Geriljahagen skriver ho om den lille geriljahagen sin i Oslo, om maktkjeder i internasjonal matproduksjon, om spennede prosjekter rundt om i Norge og utlandet. Det er ei bok som virkelig har inspirert meg til å tenke litt nøyere over hvilken mat jeg handler og som har gitt meg en skikkelig dytt i prosjekt grønnsakshage.

Årets tankevekkere

Hemningsløs: Historien om Torstein Lerhol – Ola Henmo

Torstein kjenner jeg godt fra politikken. Han er en kunnskapsrik, rappkjefta fyr. Når man prater med Torstein, leder det alltid til gode diskusjoner. Men han er også definitivt den letteste voksne personen jeg kjenner, med en muskelsykdom som setter klare fysiske begrensninger. I vår kom biografien om Torstein, og Ola Henmo har gjort en virkelig god jobb. Torstein sin historie er ikke bare en historie om en fyr med utrolig stå på-vilje og et skarpt hode som følger – og oppnår – drømmer. Det er i aller høyeste grad også en fortelling om betydningen av de rundt som stiller opp og et samfunn som gir plass.

Eg snakkar om det heile tida – Camara Lundestad Joof

Eg snakkar om det heile tida er ei kort bok som rommer mye. Jeg leste den en kveld i byen mens jeg satt og venta på skyss hjem, og ble bare sintere og sintere. Lundestad Joof skriver om egne opplevelser som mørkhuda kvinne og om hvordan hun igjen og igjen må konfrontere rasismen. «Du kan få bere denne boken i veska. Det er kanskje det eg vil. At vi ber dette saman,» skriver ho. Ei viktig bok å lese for oss som ikke har de erfaringene.

Årets ungdomsbok

Norra Latin – Sara Bergmark Elfgren

Tamar bor i Östersund og drømmer om å bli skuespiller. Ho søker seg til dramalinja på Norra Latin i Stockholm og kommer inn. Der går også Clea, barneskuespilleren Tamar har fulgt med beundring på avstand. På Norra Latin er det kort vei mellom myter og sannhet, og året på Norra Latin viser seg å bli mer enn bare dramatikk på scenen. Spennende tenåringsroman!

Årets klassiker

Jane Eyre – Charlotte Brontë

Jeg er litt skeptisk til de gamle engelske klassikerne etter å ha prøvd meg på Wuthering Heights gjentatte ganger uten hell, men i høst bytta jeg den ut med Jane Eyre og ble virkelig positivt overraska. Den kan godt stå på lista over klassikere man en gang må lese.

Årets sterkeste

Homegoing (Komme hjem) – Yaa Gyasi

Den romanen som sitter mest i meg etter fjoråret er Homegoing. Det var månedens bok i Enslagsbokklubb i februar. Den starter med Effia og Esia i Ghana og følger slektsledd etter slektsledd videre, nesten i novelleform. Lettlest og velskrevet, men samtidig tung å fordøye.

Mer om Homegoing og to andre gode bøker jeg leste i vinter her.

Bokhøsten er i gang! Mørke kvelder med stearinlys og tekopper og helt ferske bøker. Jeg har gransket listene over det som kommer nå, kjent det krible litt i magen for bøker jeg har venta lenge på og blitt nysgjerrig på andre.

Øverst på lista står Philip Pullman sitt nye tilskudd til Den mørke materien-universet, The Secret Commonwealth. Pullman-entusiasmen min fikk et oppsving med Oxford-besøk i vår, og nå gjenleser jeg de første bøkene om Lyra som oppvarming til denne neste. Den kommer i begynnelsen av oktober.

Norra Latin av Sara Bergmark Elfgren om mystikk på dramalinja på Norra Latin i Stockholm høres ut som ei perfekt høstbok. Nå har jeg også lest meg gjennom forfatterskapet til Agnes Ravatn, så at ho er ute med ny roman passer godt. Aller best liker jeg ho som essayist, men jeg er spent på Dei sju dørene. Ei anna bok jeg er nysgjerrig på fra Samlaget i høst er Atle Berges Puslingar som tar utgangspunkt i Kielland-ulykka og følger dattera av en oljearbeider gjennom 80-tallet. Også kommer Maja Lunde med Przewalskis hest, den tredje boka i klima-kvartetten, om bare noen uker. Det blir interessant å se hvilken inngang til klimaproblematikken ho har valgt denne gangen.

Jeg har sett meg ut to novellesamlinger fra høstens lister også: Hardanger av Marit Eikemo og Kjærleik og det som liknar av Therese Tungen. Hardanger blir beskrevet som ei samling noveller om «å reise bort og om å komme heim, og om å alltid bere med seg staden ein kjem ifrå». Det høres fint ut. Kjærleik og det som liknar er jeg mest spent på fordi den forrige novellesamlinga til Tungen ble så godt mottatt, så da tenker jeg at jeg bør prøve meg på denne.

Til sist sakprosabøkene. Her er jeg ikke så flink til å følge med på det som er nytt, men det er to nyutgivelser i høst jeg gjerne kan tenke meg å lese. Jens Kihl, journalist i Bergens Tidende, har besøkt alle landets kommuner og skrevet Dette er også Noreg. Kommunal feelgood. Og endelig kommer Maja Karlsson si bok Trettifem votter på norsk. Det er de fineste vottene – kanskje blir det votter under treet i år?

Hvilke bøker står på lista deres i høst?

 

Det har vært stille om bøker her, men i kulissene har jeg lest en hel masse. Jeg fant liksom igjen gleden ved å snike meg unna i ei bok da jeg var i England og hadde så mye ledig tid på ettermiddagene og siden har jeg prøvd å holde på den. Nå når vi går over i en ny sesong tenker jeg det er fint med ei oppsummering av bøkene jeg leste i sommer. Her er fire som ble nye favoritter.

Kransen – Sigrid Undset

Kristin Lavransdatter har vært sommerens store leseprosjekt. Kransen var juliboka i En slags bokklubb, så da heiv jeg meg rundt jeg også. Jeg lånte alle de tre bøkene i ett bind på biblioteket, og enda har jeg ikke kommet lenger enn midten av Husfrue, men jeg holder på og koser meg med det. Jeg er generelt for dårlig til å lese de gamle norske klassikerne – er kanskje redd for at de skal være hakket for tørre for utålmodige meg – men Kristin Lavransdatter er ikke så mye å være redd for. Om forelskelse og synd og drama i middelalderen. Det er et imponerende verk.

Nå skal jeg snart hive meg rundt og bestille teaterbilletter også, for Kristin er å se Trøndelag Teater nå i høst.

Call me by your name – André Aciman

Call me by your name var en av fjorårets store snakkiser i forbindelse med at filmatiseringa gikk på kino. Det er med god grunn – det er perfekt sommerlesning. Elio bor med foreldrene sine i et hus i Nord-Italia, og hver sommer må han flytte ut av soverommet sitt for å gjøre plass til en ung akademiker som bor hos dem mens han arbeider med bokmanus. Denne sommeren er det Oliver som kommer, tilsynelatende bekymringsløs og smart, og vekker ukjente følelser hos Elio. Ei skikkelig fin kjærlighetshistorie.

Ut og stjæle hester – Per Petterson

Her stjeler jeg baksideteksten fra Oktober og legger til at denne forsvant jeg inn i en ettermiddag og kom nesten ikke ut før den var ferdig:

«Trond var 15 år gammel sommeren 1948, han var på setra sammen med faren sin, og det han opplevde den sommeren – død, svik – skulle forandre grunnlaget for livet hans. 67 år gammel har han flyttet ut til et lite hus ved en innsjø langt øst i landet, sammen med hunden sin; han mistet sin andre kone for tre år siden. «Hele livet har jeg lengta etter å være aleine på et sted som dette. Sjøl når det var på det fineste, og det har ikke vært sjelden. Så mye kan jeg si. At det ikke har vært sjelden. Jeg har vært heldig.» Hans nærmeste nabo viser seg å være en annen skadeskutt eldre mann med hund, en han kjente før, og som han må forholde seg til, og så begynner sommeren 1948 å plage ham.»

Søsterklokkene – Lars Mytting

Et tvillingpar blir født i ei lita bygd i Gudbrandsdalen på 1600-tallet. Halfrid og Gunhild Hekne er sammenvokste, og i den korte tiden de lever, rekker de å bli opphav til mange myter. Til minne om dem gir faren to klokker til bygda som henger i den gamle stavkirka. De ringer med dyp klang, selv uten at noen drar i snorene. Mot slutten av 1800-tallet bor Astrid Hekne i den samme bygda og lengter etter verden utenfor. 

Før har jeg jo lest Svøm med dem som drukner av Mytting, som jeg syntes var helt grei. Søsterklokkene likte jeg bedre. Så god blanding av historie, overtro og skjebner fortalt av en som virkelig er god til å fortelle.

Hva har dere lest i sommer?