Kristine Graneng

  • Mellom sommer og høst i Firenze

    God søndag! I Berlin begynner den beryktede vinteren å nærme seg. Grå, tung himmel. Trærne er i ferd med å gi fra seg de siste bladene. På tirsdag lå jeg på sofaen i stua (utslått med nok en runde forkjølelse…) og så ut på tuntreet som sto som med gyllen manke i formiddagssola. Nå sitter jeg på samme sted og ser nakne greiner svinge seg i vinden. Jeg skulle ønske den fine høsten holdt ut litt lenger.

    Jeg har litt vanskelig for å tro at det var forrige uke jeg var et sted med sol som varma, gelato og pinjetrær, men jo da! Etter å ha møtt de nye studentene mine til studiestart her i Berlin i begynnelsen av uka, tok jeg med meg kofferten på workshop i Firenze. På torsdagen diskuterte vi EU sine relasjoner til tredjeland. Jeg drakk kaffe i en labyrint (!) før jeg holdt presentasjon om EU-saken i stortingsvalget. Beliggenheten til European University Institute oppe i åsen utenfor Firenze er helt utrolig.

    Dagen etter hadde jeg tid til å utforske byen. Glemmer alltid at jeg virkelig ikke liker å se på ting i folkemengder, og tydeligvis er Firenze fylt med turister selv midt i oktober og man må forhåndsbestille billetter til alt. Så jeg endte opp med å gå rundt i gatene, tenkte på alle historiene statuene hadde kunnet fortelle, tok bilder av fine skilt og kom meg over på andre sida av elva der det var en helt annen stemning. Jeg fant et lite, trivelig sted å spise lunsj i ei smal sidegate (Bistrot Monaconero), perfekt gresskar- og pistasjgelato (Gelateria Della Passera) ved et torg (muligens ikke i den rekkefølgen). Ettermiddagen brukte jeg på shopping i dagligvarebutikken og på å se på et gateband som hadde med seg en dansende miniatyr-Pinocchio. Så viste det seg at Anne også kom fra Trondheim den kvelden for å være med på konferanse, og dagen ble fullendt!

    Og så tok jeg tog 16 timer i strekk for å komme tilbake til Berlin. Det tror jeg kanskje ikke jeg kommer til å gjøre igjen med det aller første.

    , ,

  • Nye rutiner

    University of Liverpool

    Jeg tror aldri jeg har vært så fri til å gjøre det jeg vil akkurat når jeg vil som det jeg er nå. Noen av årsakene til det er litt triste – som at det ikke er noen faste lunsjtider på jobb fordi de fleste sitter alene på kontorene sine og spiser, og det er heller ikke noen som spiser middag med meg når jeg kommer hjem. Mens noen er veldig fine – sånn som jobben jeg gjør. Ikke bare lar den meg dra utenlands en lang periode som nå, men mens jeg er her har det ikke så mye å si når eller hvor jeg jobber så lenge jeg gjør det jeg skal.

    Men jeg liker rutiner. Jeg liker å ha en normal arbeidsdag. Jeg liker å ha faste greier å forholde meg til – så kan jeg heller variere innenfor rammene av det. Samtidig er det å flytte langt bort og inn i en ny hverdag en god anledning til å prøve nye saker, finne ut hva som fungerer for meg for at hverdagen skal bli så bra som mulig. Så da gjør jeg det: prøver dem på og ser om de passer. Og nå, etter et par uker her i Liverpool, har jeg funnet noen rutiner å lande i.

    Ei lita skriveøkt hver dag. Hver formiddag tar jeg med meg dataen til en kafé på campus og skriver en liten time. Å tvinge meg selv til å skrive er skikkelig vanskelig innimellom, men det hjelper å sette av ei lita luke med tid hver dag der jeg må skrive. En stor kaffekopp er akkurat lenge nok til å komme ordentlig i gang. Når kaffekoppen er tom, rusler jeg tilbake til arbeidsplassen min – da har jeg både fått skrevet noen ord den dagen og brutt litt opp i timene på kontoret.

    Yoga hver tirsdags ettermiddag. Instruktøren er nesten 90 år gammel – med skikkelig bestemoransikt – og har drevet med yoga siden hun var 9. Nå på tirsdag var det ingen andre som dukket opp, så i stedet satt vi i lotusstilling på hver vår matte, og hun fortalte meg om at hun hadde vært oppe sent forrige uke for å se på blodmånen og at hun kunne tenke seg en grad i astronomi. Også fortalte hun meg hvor lurt det er å holde på med yoga om man skal ta pilotsertifikatet og ga meg tips for boligkjøp. Så koselig.

    Ritualet når jeg kommer hjem fra jobb: en kopp te, en klementin, en bit sjokolade og ei bok. Og noen ganger slår jeg ordentlig til og tar med meg boka på kafé.

    Channel 4 News med Jon Snow mens jeg spiser kveldsmat. Alle reporterne har notatblokk i hånda, intervjuene er filmet med bakhodet til den som intervjuer i bildet og alle er på fornavn, og de seneste kveldene har annenhver reportasje handlet om Brexit og snø. Det er som Kveldsnytt, bare hakket mer eksotisk.

     

    Ser dere forresten snøen på bildet? Tenk at bildet i dette innlegget og dette bildet bare er tatt med et par ukers mellomrom! Det er som magi!

     

    ,

  • Hilsen fra Liverpool

    God ettermiddag fra Liverpool!

    På fredag fløy jeg fra snøstormen i Trøndelag og over Nordsjøen. Det tok meg et par dager å lande, å bli vant til mursteinshus og måkeskrik midt på vinteren (og å finne ut hvor man kan kjøpe en skikkelig oppvaskkost), men nå begynner det å føles helt greit å være i denne byen jeg skal bo i det neste halvåret.

    I helga overhørte jeg et par menn på gata: «What do you think of Brexit?» sa den ene av dem. Det er noe ganske annet å være her og følge med på hva som skjer enn å sitte hjemme på kontoret i Trondheim og lese britiske nettaviser. Her er Brexit overalt – på avisforsidene, i morgensendingene på TV, i lunsjsamtalene. Det er derfor jeg er her også. For å jobbe med doktorgradsprosjektet mitt. I går var den første dagen på universitetet. Jeg har arbeidsplass i et gammelt mursteinsbygg fra siste halvdel 1800-tallet. Det er et virvar av trapper med snirklete utsmykning, bueganger og rom. Der satt det en riking og konspirerte på vegne av sørstatene under den amerikanske borgerkrigen, og nå sitter altså jeg der og legger planer – uten sammenligning for øvrig.

    Jeg er jo ikke bare her for å jobbe, jeg skal jo leve litt utenom universitetet òg! Gå i museer, lese bøker på kafé, rusle i parken. Og dra på utflukter! Alt er så nærme her, så når jeg har ei ledig stund sitter jeg og dagdrømmer meg bort til engelsk landsbygd og gamle slott. Om dere har noen tips til hva man bør oppleve her i Nord-England, så blir jeg veldig glad. Foreløpig står en tur til York og minst én av nasjonalparkene i området på lista mi.

    Men akkurat nå skal jeg lage meg en kopp te og se på siste nytt fra Underhuset. Have a good one!

    ,