Kristine Graneng

Denne lørdagen burde helst hatt de aller fineste fargene, for det var en sånn superfin lørdag: iskald og frostblå utenpå, men varm og god inni. Her er den delvis i svart-hvitt.

Det var altså lørdagen for litt over ei uke sida, og Rebecca, Kari, Marita og jeg starta dagen med å spise kjempegod mozzarellatoast på Bare Blåbær og snakket om sånt som vi måtte dele før vi dro hvert til vårt og sånt som vi sikkert har snakket om hundre ganger før. Og på sett og vis ble det et slags punktum for juleferien, for Rebecca satte seg på et tog til Oslo og Kari og Marita var i gang med studiene igjen på mandagen.

Som om ikke det var nok, traff jeg Sanna på Dromedar etterpå. Det har jeg dessverre ingen bilder av, men koselig var det dèt òg. Også tok jeg bussen hjem og møtte en kaldfrossen Petter som hadde vært i Granåsen og dømt hopp, så Tour de Ski og fikk igjen varmen, før vi dro ut og spiste middag og traff en gjeng på Antikvariatet.

Definitivt min definisjon av en bra lørdag.