Dette har vært den fineste vinteren jeg kan huske. For å illustrere: En morgen for ikke lenge siden var jeg på vei ned bakken til bussen. Månen var full, hang stor og gylden over fjelltoppene og speila seg i fjorden. Åkrene var hvite av nysnø, og tvers over dem sprang en rådyrbukk. Og slik har det stort sett vært den siste måneden. Som et eventyr. Og så lyst, selv om det jo er en av de mørkeste månedene av året.
Februar vil jeg ta vare på. Jeg har skrevet ned noe av det fine i notatbøker, men nå skriver jeg det her òg, så er det her hvis neste februar blir mørk og tung og våt, slik februar ofte er.
➤ Tidlige søndagsmorgener med OL på fjernsynet. Labbe ned i ullsokker og pysjamas, varme rundstykker til frokost og se idrettsheltene slite. Strikke noen runder på et nytt prosjekt, piske krem til fastelavnsboller.
➤ Å springe opp bakkene med Raja, som alltid stopper opp, stikker hodet borti veikanten, for så å titte bort på meg med snuten hvit av snø. Vase bort til skogen, som er så tett at alt det hvite ikke slipper til. Komme ut på den andre siden til et skimrende landskap og snøfjon som ligger som fjær og glitrer.
➤ Å fylle en bil med venner og kjøre på helgetur til Snåsa, lage mat sammen, spille brettspill sammen og få sitte med en liten kar i fanget og lese bøker om dyra på gården før vi drar hjem.
➤ Den morgenen det snødde og snødde, snøen la seg i vinduskarmen og fuglehuset fikk hatt, og det var ingenting annet å gjøre enn å sette en brøddeig og krølle seg sammen med ei bok.
➤ Gråpus som venter på meg ved inngangsdøra hver ettermiddag når jeg kommer hjem. Og Svartkatten som strekker seg opp til kjøkkenbenken og ser på meg med bedende øyne når jeg lager frokost.
➤ Sollyset på kjøkkenet.