Søndag var det så varmt at man nesten ikke skulle tro det var en dag sent i september, og vi gikk innover nasjonalparken, langs elva. Jeg skulle ønske jeg bare kunne gå og gå og gå, helt til stien endte, men alle eventyr må vel ha en slutt og dette ble slutten på eventyret på Høvringen.
Ett kommentar til “Høvringen, dag 2”
På slike milde høstdager er det jo en fryd å være ute! Så flotte bilder!