Jaufenpasset / Passo Giovo

Kristine Graneng

Etter å ha vært i Stanghe fortsatte vi videre opp i fjellene, gjennom skogen og langs svingete fjellveier helt til landskapet åpnet seg, og vi var enige om at her måtte vi stoppe. Så da stoppet vi ved det som så ut til å være et skisenter om vinteren og sprang opp på den nærmeste haugen.

Kristine Graneng

Oppe på toppen stupte berget ned og bratt opp igjen på den andre siden.

Kristine Graneng

Og Dagfinn måtte selvsagt klatre ut på det verste stedet. Jeg får vondt i magen bare av å se på bilder der folk klatrer ut på steder man kan ramle ned, jeg.

Kristine Graneng

Kristine Graneng

Litt lenger nede var det noen kyr som lå og hvilte. De måtte jeg jo hilse på!

Kristine Graneng

Dette tror jeg er den fineste kua jeg noen gang har sett (beklager til dere hjemme!!). Så myk og skinnende, også de søte ørene!

Kristine Graneng

Også disse da: Belted Galloway. (Jeg kan navnet på omtrent tre kuraser, så må brife litt når jeg har muligheten.)

Kristine Graneng

Kristine Graneng

Kristine Graneng

Så satte vi oss i bilen igjen, kjørte noen flere svingete fjellveier, forbi små landsbyer, slake fjell og spisse topper. Jeg sovnet ei stund før jeg våknet opp til enda flere fjell og et motorsykkelmuseum (!!) høyt der oppe, der vi stoppet for å spise middag på restauranten. Like etter kom regnværet snikende innpå oss og fulgte med nedover og tilbake til Innsbruck, der vi krøp til sengs mens tordenværet rullet utenfor.


Kategorier:

2 kommentarer til “Jaufenpasset / Passo Giovo”

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.