Kystkulturdagene i Lysøysundet var sommerens faste høydepunkt hele oppveksten min – den helga i august med yrende liv nede ved havna, båter på sjøen og boder med smultringer og lakrisstenger. Nå er det noen år siden jeg har vært der, men i vår en gang satt jeg i England og tenkte hadde det ikke vært gøy å ordne ei fotoutstilling på dagene i år? Og da pappa og Dagfinn sa de ville være med, heiv vi oss rundt og fant fram bilder fra bygda vår.
Dagfinn har fulgt vindmølleutbygginga på Storheia i vår. Det er Norges største vindmøllepark og ligger på grensa mellom Åfjord og Bjugn. Nå er snart alle vindmøllene på plass – 80 kjemper som ruver i landskapet. Bildet over har Dagfinn tatt på en av paragliderturene sine. Noen ser en kirkegård, andre ser penger og strøm – men det er ingen tvil om at det er et stort inngrep samme hvordan man ser det.
Det var så koselig å stå der i helga. Hele bygda samles når det er kystkulturdager, så det var så mange kjentfolk som var innom. Også er det så lett å slå av en prat over bilder – snakke om stedene og fine turløyper og riste på hodet over hvor voldsomme de vindmøllene er. Akkurat disse bildene er riktignok av kvigene våre her på Byneset. De fikk være med hjem, så nå henger de på stueveggen.
Søndag åpna ikke markedet før litt utpå dagen, så da var jeg oppe tidlig. Gikk en tur for å hilse på kvigene som går og beiter langs strandkanten hjemme, drakk en kopp kaffe og leste et par kapitler i Ut og stjæle hester. Også tok jeg med meg noen bokser ut i hagen hos pappa. Opp mot veggen på det gamle fjøset står det et kirsebærtre. Nå skal bæra bli saft, har jeg tenkt.
Men disse spiste jeg med det samme!