Godt nytt år! Jeg sitter ved skrivebordet mitt med en kopp kakao, Tom Misch mykt i bakgrunnen og er sånn behagelig trøtt etter helga. Det har vært vinter i Berlin. Folk drar unger etter seg på gammeldagse kjelker i gatene, det er skøyteis på Landwehrkanal. Jeg tar på meg to jakker hver gang jeg går ut døra. I natt skal det bli tosifra minus. Så blir det blir varmere igjen.

Helga traff akkurat balansen mellom roe ned og noe som skjer. I går spiste jeg en langsom frokost etter trening. En croissant, en kopp julete, en skål yoghurt med bær. Der Spiegel til, som jeg blar meg langsomt gjennom. På kvelden spiste jeg lasagne med venner og snakket om året som har gått, før vi dro på årets første konsert. Det var to funkband som spilte. Middelaldrende menn svevde rundt på gulvet foran scenen i flyt med musikken. I dag har jeg rusla rundt i Kreuzberg, drukket kaffe og spist kanelsnurr på en benk i kulda (tre lag ull, så går det utmerket!) og sett Affeksjonsverdi på kino. Jeg synes filmen var flott.

Og nå som helga faser ut tenkte jeg at jeg ville klistre denne opp som et slags målbilde for resten av 2026. Mer gøy, mer ro – mindre stress og kaos. Også håper jeg resten av verden følger etter.