• Forrige uke var jeg på reisefot i fjorten timer. Sto opp midt på natta, etter å ha våkna annahver time, livredd for å forsove meg. Dro med meg kofferten ut i nullføre-Trondheim i retning Thessaloniki. For å besøke han her:

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Vi virra gjennom gatene på jakt etter hotellet der jeg skulle bo, Dagfinn pekte på alle de urgamle bygningene og områdene der de forsøker å grave tunneler til undergrunnsbane, men i stedet må pusse frem enda flere urgamle bygninger. Så tok han meg med til en taverna, der noen av vennene hans satt. Vi bestilte akkurat det vi hadde lyst på fra menyen: kjøttboller i tomatsaus, gresk salat med store skiver fetaost, tzatziki. Og det aller beste – fritert squash. Squash, altså. Den beste grønnsaken!

    Også snakket vi om sånt som utvekslingsstudenter snakker om. Reiser og religion og tradisjoner. Føltes nesten som om jeg var tilbake på utveksling selv.

    Kristine Graneng

    Ble overbevist om at grekere er trivelige folk når de kom med gratis dessert, selv om noen hadde bikka rødvinsglasset utover den hvite duken.

    Kristine Graneng

    Måleren på trivelig folk-skalaen skjøt virkelig i været når disse tre kom med bozoukiene sine. Og det var min første lille smakebit på gresk kultur – så fint når man kommer til et ukjent land og det er så trivelig. 


  • Kristine Graneng

    Slik så det ut da jeg dro tilbake til Trondheim fra juleferien. Akkurat nå er jeg lenger hjemmefra enn jeg noen gang før har vært. Langt borte fra all snøen og dager som bare er mørke. Jeg er i Thessaloniki, Hellas. Her er det enda kaldere enn i Norge. Jeg fryser på tærne selv med to lag ullsokker i vinterskoene, men det er lyst når jeg våkner, klementiner på trærne langs gatene og varmt og koselig inne på kaféene og restaurantene, selv om sigarettrøyken svir litt i øynene og jeg ikke forstår hva noen sier.

    Skal vise dere når jeg er tilbake i Norge. Enn så lenge kan dere følge meg på instagram: @kristinegraneng
    Håper dere har ei fin uke!


  • Tid for å oppsummere bokåret 2016! I fjor leste jeg en hel del bøker, selv om det jo alltids er mange flere jeg gjerne skulle ha lest. Ei god blanding av mye forskjellig ble det i hvert fall: skjønnlitterært og sakprosa, norsk, tysk og engelsk, klassikere og nyutgivelser. Til sammen leste jeg 29 bøker, i følge Goodreads. Med andre ord et pent utvalg for ei lita kåring.

    Kristine Graneng

    Årets forfatter

    Helga Flatland

    Jeg falt hodestups for Bli hvis du kan–triologien i år. Det starta med den første boka, Bli hvis du kan, reis hvis du må, som jeg ikke klarte å legge fra meg da jeg leste den ei helg i januar, samme hvor vondt det gjorde. Flatland beskriver sorgen så godt og personene er så levende at det er vanskelig å ikke leve seg inn i det selv, særlig når det finnes så mye å relatere seg til. I sommer leste jeg de to oppfølgerne også, som var like gode. I juleferien begynte jeg dessuten så vidt på Vingebelastning. Gleder meg til å fortsette.

    Kristine Graneng

    Årets sterkeste

    Farvel Syria. Om eit folk på flukt – Emil André Erstad

    Er det ei bok jeg synes var viktig å lese i 2016, så er det denne. I Farvel Syria skriver Erstad om de syriske flyktningene. Han forklarer godt forskjellene på asyl- og kvoteflyktninger, situasjonen i de såkalte nærområdene og responsen flyktningkrisa har fått i Norge og andre land. Men aller sterkest er møtene med syriske flyktninger, både i Norge og i Midtøsten, og historiene deres. Er så glad for at Erstad har skrevet så forståelig og enkelt, men likevel veldig rørende om et tema mange flere burde vite mer om.

    Kristine Graneng

    Årets mest spennende

    Parfymen – Patrick Süskind

    Kanskje den mest groteske og avskyelige boka jeg noengang har lest, men så fascinerende på samme tid! Språket er heller tungt, men så beskrivende som jeg tror det må være for at ei slik historie skal fungere. Jeg liker i hvert fall denne boka veldig godt.

    Les mer her.

    Kristine Graneng

    Årets mest treffende

    Parissyndromet – Heidi Furre

    Parissyndromet beskriver Furre så godt hvordan det er å dra til et fremmed land og skulle prøve å bygge seg et liv der, borte fra alt det man kjenner fra før. Innimellom var det som å lese om meg selv på utveksling.

    Les mer her.

    Årets novellesamling

    Bare mjuke pakker under treet – Levi Henriksen

    Jeg hadde jo en plan om å lese mange novellesamlinger i år, men plutselig forsvant tida, og sluttresultatet endte bare på tre. To Grytten (hvorav den ene var ei samling av noveller fra andre samlinger som jeg stort sett hadde lest før) – også denne da, av Levi Henriksen.

    Bare mjuke pakker under treet er ei samling av noveller med jula som en rød tråd, og det var ganske fin lesning når det lakket mot jul, selv om mange av fortellingene er nokså triste. Mine favoritter var de om den gamle fotballspilleren, om dama som selger juletrær og om soldaten som deserterer.

    Måtte 2017 bli et år med mange flere novellesamlinger på nattbordet. Har allerede notert meg noen jeg skal sjekke ut, men tar gjerne mot tips!

    Kristine Graneng

    Årets koseligste

    Als ich ein kleiner Junge war – Erich Kästner

    I år har jeg tatt meg selv i å lengte etter å ha noen å lese barnebøker for. Det er jo så mange fine jeg aldri har lest! Heldigvis hadde jeg en god unnskyldning til å lese noen av dem da jeg var i Tyskland og prøvde å lese mest mulig tysk. Det hjelper så mye når språket bare er litt enklere. Denne boka var så, så fin – det er selvbiografien til barnebokforfatteren Erich Kästner, om livet i Tyskland på starten av 1900-tallet og hvordan han opplevde det hele som liten gutt, med eventyrlige illustrasjoner og den beste fortellerstemmen.

    Les mer her.

    Kristine Graneng

    Årets morsomste

    About a boy – Roald Dahl

    I år har jeg ikke lest så veldig mange bøker som har fått meg til å le høyt. Kanskje det må være et mål for neste år – finne noen bøker som virkelig løsner på latteren. Mi absolutt morsomste bok er forresten Haikerens guide til galaksen – men nå sporer jeg av. About a boy, ei bok i samme sjangeren som Kästner si, var i hvert fall ei bok jeg humret av. Så mange herlige, fine historier med illustrasjoner til som virkelig sier mye om hvordan universene til Roald Dahl ble til.

    Les mer her.

    Hva leste dere i fjor? Og hva står øverst på leselista i år?

    Bokåret 2015
    Bokåret 2014


  • Og da har 2016 også gått inn i historien. De siste dagene av året ble de aller roligste for meg. Jeg sov til det ble lyst, spilte Settlers med Petter, strikka ferdig den genseren jeg hadde satt meg som mål å strikke, leste meg mot slutten i ei god bok. Så sterk kontrast til resten av året som har vært et av de mest hektiske jeg har levd meg gjennom. 2016 ble det året jeg dro på utveksling og virkelig oppdaga hvor spennende akademia kan være, og det ble året for store forandringer både hjemme og ute i verden.

    Nå er jeg spent på hva 2017 vil bringe. De første dagene har også vært rolige. Snøen har bredt seg utover Trøndelag, helt ut til kysten der jeg sitter nå, hjemme i sofaen og skal til å pakke kofferten for å dra tilbake til hverdagen igjen. Så passende med alt det hvite til alle de forslitte nyttårsmetaforene om blanke ark. Og før jeg virkelig kommer i gang, tenkte jeg jeg skulle skrive litt om tankene mine om det nye året. Om ønsker og planer, om sånt jeg vil få til.

    Kristine Graneng

    Studier

    Våren 2017 skal jeg skrive masteroppgaven min. Ténk det! – om alt går etter planen, så har jeg en mastergrad i juni. Jeg gleder meg til å skrive oppgaven min, og målet mitt er, sånn utenom å få en god karakter, å utfordre meg selv mens jeg gjør det. Tørre å tenke tanker som er litt større enn det jeg er komfortabel med; presse meg selv til å gjøre intervjuer på engelsk selv om jeg synes det er så fryktelig skummelt.

    I tillegg fikk jeg en skikkelig god nyhet like før jul. Ved siden av masteroppgaven skal jeg jobbe som vitenskapelig assistent på instituttet. Det blir så sjukt spennende. Er så gira på å lære mer!

    Reise

    Mitt aller viktigste reisemål for 2017 er å besøke Luster – det som kanskje er favorittstedet mitt i hele verden, der mellom de høye fjellene og ved den irrgrønne fjorden, og der verdens fineste besta bor. Det er altfor lenge siden jeg var der nå. Dessuten drar jeg til Hellas om bare noen få dager for å besøke broren min. Håper 2017 blir et år der jeg reiser mest til folk jeg er glad i enn bort fra dem. Eller tar dem med meg ut på eventyr. Eller at de kommer til meg – jeg får i hvert fall ett besøk om ikke så veldig lenge som jeg gleder meg så mye til.

    Bli i bedre form

    Kanskje det aller største ønsket mitt er at kroppen skal fungere bra igjen. Jeg savner sånn å ikke måtte prioritere bort ting hele tiden. Å måtte velge mellom studier og venner. Og jeg savner lange turer på høye topper, å kunne hjelpe til i fjøset, å være oppe til sent uten å være den som glipper med øynene og faller ut av samtaler. Jeg skal i hvert fall gjøre mitt beste for at det skal bli mulig – spise ordentlig mat, fortsette å gå turer og trene pilates når kroppen tillater det, ta ordentlige pustepauser. Krysser fingrene for at jeg kan sette strek over utmattelsessykdom i 2017.

     

    Det er de store tingene jeg vil fokusere på i 2017. Også er det så mange strekpunkter som sikkert kunne vært føyd til òg. Som at jeg vil bake brød igjen, være mer sammen med lillesøstra mi, lære litt fransk, rekke å drikke kaffe til frokost mens jeg leser aviser, ha venner på middagsbesøk, lese masse bøker, ta bedre bilder.

    Hva er deres planer for 2017?


  • August

    Kristine Graneng

    22. juli: Vær så snill. Nok nå. Om 22. juli i München, da terroren kom så nærme igjen.

    50 mål for høsten: Femti punkter som fulgte meg gjennom høsten. Noen har jeg krysset av, andre har blitt stående. En fin høst ble det i hvert fall. Dere får gi meg et hint om dere vil ha en oppdatering på hvordan det gikk.

    Den store fjellforelskelsen: Jeg skreiv om ferieturen vår i slutten av juli, etappe for etappe. Dagen vi kjørte gjennom Sveits var den aller fineste. Drømmer meg tilbake til fjellene som enda gir meg sommerfugler i magen.

    Harry Potter and the Cursed Child: Også var jeg på reise tilbake til Potter-magien. Nesten som i gamle dager.

    Uka som var: 34: I august begynte jeg med ukesresyméene mine, som har forandra seg så smått gjennom høsten men som har vært der hver uke helt frem til juleferien. Uke 34 handla mest om eksamensskriving, et nytt gammelt skrivebord og god kaffe.

    September

    Kristine Graneng

    Seterlørdag på Snåsa: Ei av høstens fineste helger på bursdagsfeiring hos Sanna på Snåsa.

    En litt forvirrende lørdag: Da Silje, Kari og Marita overraska med velkommen hjem-middag.

    Uka som var: 38: Om det som var ei skikkelig opp-ned-uke, da jeg måtte belage meg på nok en eksamen, men fikk så mange koselige ord og endelig kom meg på skrivekurs.

    En guide til München

    Oktober

    Kristine Graneng

    Bjørn Tore og pusen: Portrettfotografering med Bjørn Tore og en liten pus som ville være med.

    Ladekaia: Kari og jeg besøkte Ladekaia, spiste kanelsnurrer, drakk kakao og så utover den grønne fjorden.

    Om å dra på utveksling: Noen tanker jeg gjorde meg da jeg var på utveksling med en oppfordring om bare å gjøre det hvis du har lyst.

    → Mens det synker inn: En av de fine turen med Petter og Raja i høst, i juletreskogen og med kakao i fjæra.

    → Elgjakt: Og enda en av de fine turene, da jeg endelig fikk være med på elgjakt, kanskje den eneste dagen i oktober som var virkelig ruskete.

    November

    Kristine Graneng

    → Skrivemåned: Jeg fikk den fantastisk dårlige ideen å delta på NaNoWriMo i den travleste eksamenstida. Men litt skreiv jeg da i det minste.

    → Make America great again: En novemberonsdag som var tung å våkne til.

    → Hvordan overleve eksamen: Mine aller beste tips for å gjøre det bra på eksamen (og til å komme seg gjennom perioden før med passe lave skuldre).

    → Fiskesuppe hos Kari: Da Kari hadde hatt bursdag og diska opp med treretters.

    Desember

    Kristine Graneng

    → I denne søte førjulstid: Desember kom, og jeg skreiv om sånt jeg ville gjøre før jul.

    «Det er så mange steder vi snakker om å reise. Til Italia. Til en gammel industriby i Polen. Langt, langt nord. Men en av de siste helgene i november, da tok vi oss fri begge to og dro til et av fineste stedene man kan ta med seg kjæresten sin – hjem.»
    → En weekendtur hjem

    → Uka som var: 49: Noen av de fineste øyeblikkene fra uke 49.

    → God jul! og et tilbakeblikk på da vi tjuvstarta jula

    Og dét var 2016 sett gjennom bloggen. Et så fint og innholdsrikt år. Så mange spennende opplevelser, så mange små øyeblikk som har fått feste seg, selv om det også har vært så vilt stressende til tider. Også har det vært så fint at dere har hatt lyst til å følge meg – enten dere har vært med på hele året eller har kommet til etter hvert – at dere har kommet med tips og oppmuntrende ord. Det er alltid så hyggelig å høre at dere leser, enten dere sier det til meg eller legger igjen en kommentar. Hva har vært deres favorittinnlegg, og hva vil dere lese mer av i året som kommer? Jeg gleder meg i hvert fall til å komme i gang med 2017.

    Håper dere alle får en fin inngang inn i det nye året! Stor nyttårsklem.