Kristine Graneng

  • Nanowrimo uke 2

    Kristine Graneng

    Nok ei skriveuke forbi. Det meste av skrivinga forrige uke skjedde som ei slags krampetrekning på sengekanten rett før jeg skulle legge meg, men innimellom har det kommet noen glimt av inspirasjon òg. Små øyeblikk i hverdagen som har blitt til noe mer. Det blir ikke så mange ord av det – men det er vel uansett ikke det som er det viktige, er det? Bare jeg skriver ned noen av ideene, gir dem litt mat, så kanskje de kan vokse seg større senere – bli til noe som ikke bare er verdt å skrive, men verdt å lese også.

    Totalt: 2900 ord. (I denne farta blir jeg ferdig i august neste år.)

    Kort oppsummert går ikke dette så bra, og når jeg skuer inn i den ikke altfor uforutsigbare fremtiden, så ser jeg ikke annet enn at neppe blir så veldig mange flere ord heller. Men gir jo ikke opp før det er slutt, eh? Skrive litt hver dag, uansett om det er aldri så lite.

  • Uka som var: 45

    Kristine Graneng

    Ukas øyeblikk

    ❋ å komme hjem, så uendelig trøtt og sliten, også serverer bestemor fiskegrateng og sjokoladepudding, og bestefar brer teppet over meg når jeg sovner på sofaen etterpå.

    ❋ da alle skoleungene kom på bussen. – Nå må dere huske å ha på sikkerhetsselene, sa bussjåføren i mikrofonen, og – Ja, det har vi da gjort! svarte ungene skikkelig oppgitt, som om det er den største selvfølgen i verden.

    ❋ historier om da Bratteli var på besøk og bestemor måtte stenge for alle vinduene fordi de skulle ha lysbildefremvisning. Og historier om gamle dager på Byneset over en lang søndagslunsj, om folk jeg ikke aner hvem er, men likevel kan sitte og se for meg når andre forteller.

    ❋ gode klemmer, som noen gang kan virke som løsningen på alle verdens problemer, i det minste i noen små sekunder.

    Kristine Graneng

    Ukas kjedelige

    Når andre har det vondt, og jeg ikke veit hva jeg kan gjøre for å hjelpe.

    Kristine Graneng

    Ukas gladsak

    ↑ Dette har gjort meg aller mest glad. Ettermiddagsturene og solnedgangen.

    Kristine Graneng

    Ukas bra jobba

    Fikk tilbake semesteroppgaven jeg leverte for litt sida og som jeg følte var åtte sider med bevis på hvor lite jeg kan om økonomiske sammenhenger, også sto det «excellent paper! clear pass!» – og jeg bare, hey! rik finansdame neste! Neida. Men ble glad!

    Jeg har dessuten, for første gang dette semesteret, klart å lese alt av pensum til ei forelesning. Svøper meg inn i den tilfredsstillelsen i stedet for tanken om alt det jeg ikke har rukket å lese resten av høsten. (To uker til eksamen…)

    Kristine Graneng

    Ukas musikk

    Dette har vært ei dårlig musikkuke igjen, altså ingen nye tilskudd på spotify-lista mi, men en kamerat fra München har spilt inn denne som definitivt var et lite høydepunkt.

    Uka som kommer

    Fineste Kari har hatt bursdag, og vi er invitert på middag! + FABELDYR!!  + jeg skal hjem og gjøre ingenting i helga (det vil si, jeg skal jo sikkert gjøre noe, men jeg må ikke, og det er fint!)

    Hva har dere hørt på denne uka? Gjort noe spennende?

  • Masternerver & strikkekvelder

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    God lørdag, dere! Denne uka tok ei litt anna vending enn jeg hadde tenkt. Dager jeg hadde tenkt å lese pensum og skrive ble plutselig dager jeg gjorde andre ting. Noen ganger må det bare være sånn. Men i helga er jeg på Byneset, der jeg ikke trenger å bry meg om rutetabeller til bussen og hva klokka er, men kan sitte med bøkene mine mens en traktor durer utenfor og hanen galer på nabogården, klø kattene og Raja bak øret når jeg trenger en pause, gå tur med Petter og trekke inn lufta fra fjorden når jeg er ferdig for dagen, like før sola går ned, og komme inn varm i kinnene. Fint.

    Ellers er dette slikt jeg går og tenker på for tida

    ☁︎
    Master, master, master. Ikke bare er eksamensperioden i gang, men jeg skal levere et slags utkast på masteren før jul også. Jeg har heldigvis begynt å lande ei problemstilling – skal skrive om hvordan innvandring ble brukt som argument i Brexit-debatten – men hele dette masteropplegget skremmer meg. Gleder meg masse, masse til å dukke ned i temaet; gruer meg for hva det betyr for hvor jeg er om ett år (ja, ikke det engang). Det er eksamensnerver ganger tusen, sånne jeg egentlig aldri bruker ha så mye av.

    ☁︎
    Jeg trenger et strikkeprosjekt. Noe jeg kan bruke kveldene på til den siste sesongen av Downton Abbey, den jeg har spart på fordi Downton Abbey gjør seg aller best til en stor kopp te og knitrende strikkepinner. Foreløpig har jeg hevet meg på luekjøret igjen – men når jeg er ferdig, da vil jeg helst begynne på en genser. Eller noe til en liten én som nettopp har blitt født og som jeg gleder meg sånn til å hilse på. Er det noen strikkere der ute som har tips på fine oppskrifter til en semi-nybegynner?

    Hva svirrer i hodene deres for tiden? Håper dere har ei fin helg! ⭐︎

  • Make America great again

    Da klokka ringte seks i dag, hoppa jeg ut av senga, kjente den nervøse kriblinga i magen. Ute lå snøen i måneskinnet. Jeg slengte ullteppet over skuldrene og gikk ned i kjelleren, skrudde på tv-en. Det føltes litt som julaften. Den følelsen varte ikke lenge. NRK viste et rødt kart, bare noen få blinkende stater var igjen. TV2 hadde allerede utropt vinneren. Donald Trump. Burde vi være overraska?

    Mens EU på mange måter representerte en elite som ikke forstår folket i Brexit-debatten, representerte Hillary denne eliten ved valget i USA. Det er i hvert fall slik jeg oppfatter det. Og det at folk gir uttrykk for en slik avstand, det er helt greit – det er demokrati – selv om avstanden i seg selv er et stort problem. Det som virkelig skremmer meg er at hvordan denne avstanden får gi seg uttrykk – i fremmedfrykt og rasisme. Misfornøyde mennesker raser mot andre som også står utenfor. De bygger murer av ord og hatefulle ytringer. Hvorfor er det slik? Hvorfor leter man ikke etter gode løsninger i stedet – sammen? Hvorfor skjønner ikke de fleste av oss at det fornuftige er å bygge broer for å komme over en slik avstand?

    9. november har sterk historisk gjenklang. 9. november 1923 forsøkte Hitler seg på et statskupp – på mange måter et startsskudd for det som skulle komme senere. 9. november 1938 var krystallnatta, da jødeforfølgelsene i Europa under Hitler virkelig begynte.

    Nå har også USA fått sin 9. november – amerikanerne har valgt en ny president som har fått ri frem på en bølge av fremmedfrykt, kvinnefiendtlighet og forrakt for de demokratiske systemene vi har bygd opp over mange, mange år. Hvorfor skjer dette? Bør vi ikke heller bygge oss opp sammen i stedet for å tråkke hverandre ned?

    Muren i Berlin ble revet ned, også det en 9. november. Vi må rive ned de murene vi er i ferd med å bygge opp mellom oss. Make America great again har plutselig fått en ny betydning.

  • NaNoWriMo uke 1

    Kristine Graneng

    Ei uke ut i skrivemåneden har jeg allerede rukket å dukke ned i et slags romanprosjekt, bytte navn på hovedpersonen min flere ganger og rable ned noen ideer jeg skal bruke senere. Også har jeg gjenoppdaget hvor fint det er å skrive. Bare dukke ned i en egen verden og la alt annet være ei stund.

    Sånn bortsett fra det kan jeg ikke si annet enn at det ikke har gått så veldig bra. Et lite sammendrag:

    Tirsdag
    Satt på hurtigbåten tidlig om morgenen og skriblet i notatboka mi. Også gjorde jeg akkurat det samme på vei hjem. 832 ord.
    Onsdag
    Ei skriveøkt til frokosten, ei om kvelden. 721 ord.
    Torsdag-mandag
    Nada. Ikke et eneste ord, altså. Skjerpings.

    Totalt: 1553 ord.

    Altså ganske langt bak der jeg skulle vært, men så var forrige uke også så travel som den kunne bli. Ny uke, ny mulighet! Får se om jeg fortsetter på det jeg holdt på med forrige uke eller om det blir noe annet. Hvordan går det med dere?