• Kristine Graneng

    I blant føles det som om det er så mye jeg går glipp av. Når oktoberkvelden blir mørk og gatelysene tennes, da sitter jeg inne mens de andre er på vei ut døra i litt for glatte sko og kåper, spretter en boks øl, danser til musikk jeg ikke har fått med meg at finnes.

    Jeg ligger på sofaen og leser. Dykker ned i et annet liv mens mitt eget står på vent. Slik føles det.

    Men det er jo selvsagt bare tull, den følelsen av at jeg går glipp av det som egentlig burde skje. Sludder. Selv om kroppen gir meg beskjed om at jeg må ta en pause innimellom, så er det jo bare det det er: pauser. Pauser fra dager på lesesalen, lent over artikler jeg synes er så utrolig spennende; små turer i de vakre høstdagene som aldri synes å ta slutt; samtaler over kaffekopper i kantina, i skogen, i et halvmørkt konsertlokale.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Og i dag er nok en dag med sånt jeg ikke går glipp av: langsom morgen med ei bok som også er passe langsom, knotring på tastaturet, et skjerf rundt halsen og kald nesetipp, å treffe ei venninne nede i byen og å treffe enda flere etterpå, å legge seg i rent sengetøy når lørdagen har vart akkurat lenge nok.

    Kristine Graneng


  • Ordene har forsvunnet litt for meg igjen, men det er kanskje fordi jeg nettopp sendte 5000 av dem av gårde i en e-post. Endelig er den siste eksamenen fra München overstått. Det tok litt lenger tid enn jeg hadde tenkt, men nå er jeg ferdig. Ferdig, ferdig, ferdig. Prøver å la det synke inn.

    Og mens det synker inn, så ser jeg litt på dette

    Kristine Graneng

    på lørdagsmorgenen som var så fin at jeg måtte stå opp for å ta en titt på den, for så å ta på meg ullundertøyet og liste meg ned i senga igjen med ei bok

    Kristine Graneng

    og så ble tidlig morgen til høstdag.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Trærne i juletreskogen til naboen hadde fått røde merkelapper. Folk kommer og skriver navnet sitt på, og da veit de at det er et tre som står og venter på dem når julaften nærmer seg. Fint!

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Og turen endte nede ved huset i fjæra, i solsteiken og med en rykende kopp kakao som fikk en oktoberdag til å føles som påskeferie der vi satt og så fisken hoppe nede i fjorden. Da blir liksom eksamen milevis unna i hodet. Nå er den milevis unna på ordentlig også.


  • Kristine Graneng

    Ukas øyeblikk

    ❋ frosten på buskene om morgenene når jeg går til bussen, månen som henger stor og rund på en pastellhimmel, silkemyke solnedganger. Været, altså! Hver eneste dag!

    ❋ da jeg gikk inn på vaskerommet for å se om vasken var ferdig og maskina peip akkurat da jeg gikk over dørstokken. Hverdagsmagi.

    ❋ å bake gulrotkake en grå torsdagskveld og å ha fine folk å spise den med

    ❋ Jonas Alaska. Helt annen stemning enn i München, for det er noe spesielt å møte på noe hjemmefra når man er borte, men jeg blir alltid trollbundet av hvor godt han forteller historier. Dra på konsert hvis dere kan!

    ❋ bussjåføren fra forrige uke: «Ja, no kjøre vi ut av sentrum, så da vil æ ønsk dåkk all en god fredag!» Finnes liksom ikke grunner til ikke å ønske folk en fin dag <3

    ❋ kosekveld med tyskjentene, gamle Mgp Jr.-slagere og rosévin. (Kickflipper er min favoritt.)

    Ukas gladsak

    Dette har dere sikkert fått med dere, men BARNDOMMEN MIN VIL INGEN ENDE TA! Fem nye filmer fra Harry Potter-universet – så fantastisk, fortryllende herlig! (Hvis det betyr fem filmer med Eddie Redmayne, så klager jeg i hvert fall ikke.)

    Kristine Graneng

    Ukas bra jobba

    Jeg var hos frisøren! Det var himmelen etter ei uke på lesesalen da jeg fikk nakkemassasje. Riktignok var det kanskje mest bra jobba av frisøren, men innimellom er det greit å skryte av seg selv for å klare å ta en pause og koble av også.

    Dessuten har jeg motstått godteripresset enda ei uke. Bare en halv måned igjen nå!

    Kristine Graneng

    Ukas kjedelige

    Jeg gikk glipp av nordlyset – igjen. Nå kommer det visst ikke like bra nordlys på lenge. (Føler så inderlig med asiatene som drar til Nord-Norge for å se nordlys og blir skuffa!)

    Også er jeg så fjern og vimsete for tida. Så typisk når det er mye stress og mye å tenke på. Lørdag dro jeg ned til sentrum, blid og fornøyd fordi jeg skulle besøke Petter, hoppa av bussen tidligere for å gå over Elgeseter bru fordi sola skinte så fint og fordi jeg hadde så god tid – trodde jeg. Jeg hadde stått på bussholdeplassen ti minutter etter at bussen skulle ha vært der da jeg innså at den ikke kom fordi jeg hadde sett feil på ruta. Neste buss gikk sju timer senere. Gråt en skvett ned i skjerfet mitt.

    Ukas musikk

    Magic – Coldplay. Så fint å gjenoppdage Coldplay etter å ha gitt dem opp noen år.

    And if you were to ask me
    After all that we’ve been through
    Still believe in magic?
    Yes, I do
    Of course I do

    Kristine Graneng

    Uka som kommer

    I morra skal jeg hjem til Bjugn på formannskapsmøtet, men resten av uka er stort sett fylt med litteratur. Ikke bare pensum – også Trondheim Litteraturfest som starta i dag og har ganske mye bra på programmet, blant annet et foredrag om Angela Merkel på lørdag som jeg tenker meg på. Gleder meg dessuten skikkelig til å se det nye litteraturhuset i Trondheim. Noen av dere som har vært der enda?


  • Kristine Graneng

    Hei fra en lat søndag, med uendelige kaffekopper, myke puter og en kjølig bris fra fjorden. Så fint med søndager man kan bruke til tur med kakaostopp og lesing med en katt sammenkrøllet ved føttene.

    Så fint med en søndag man kan bruke til å samle inspirasjon og lete frem kreativiteten òg. Skrible ned ideer og tanker, jobbe med alle inntrykkene fra uka som har vært.

    Det er så mange som leser her for tiden (hei til alle dere nye som har ramlet innom!), og da er det ekstra gøy å skrive! Så jeg lurer på – hva liker dere å lese? Hva vil dere se mer/mindre av? Har dere noen ønsker til innlegg?

    Søndagsklem <3


  • I dag våkna jeg til sola som sneik seg inn bak rullgardina. Det er lørdag, jeg har sovet så lenge jeg ville, men nå skal jeg opp og skrive noen ord om NATO og Russland før jeg skal ta helg jeg også. Føles heldigvis mer overkommelig å pusle med de store utfordringene i verden på en sofa med en rykende varm kaffe og frokost som bare varer og varer, fordi man ikke skal noe sted med det aller første.

    Her kommer dessuten tankevekkerne som ble liggende upublisert i går fordi livet ble i overkant hektisk. Håper dere har en rolig og snill lørdag!

    Kristine Graneng

    Menn som hater kvinner

    Mandag kom jeg hjem fra universitetet, satte på ettermiddagskaffen og var klar for å gjøre et dypdykk i analyser av presidentkandidatdebatten som var natta før (nerdalert!) da jeg oppdaga at Maria Isabelle, som jeg jobba sammen med i fjor sommer, hadde skrevet kronikk hos Bergens Tidene! Veldig gøy, selv om temaet ikke er så lystig! Her kan dere også lese om Tafse-Trump og kvinnefiendtlig retorikk.

    Og når vi er inne på amerikansk valgkamp og flinke damer: Michelle Obama, say no more.

    Fredsdua fra Libya

    Hvert andre år er det ISFiT i Trondheim, en internasjonal studentfestival, og da deler de ut Studentenes Fredspris. Denne gangen er det Hajer Sharief som vant den og dere kan lese et veldig fint intervju med henne i studentavisa Under Dusken her. Så inspirerende med kule damer som kjemper for det de tror på.

    The times they are a-changing

    Og apropos priser, så har jo Bob Dylan fått Nobels litteraturpris. Hurra! Og ikke nok med at det er velfortjent, men det gjør jo også at det går inflasjon i Dylan-saker på nett. Se for eksempel denne saken der New Yorker-skribenter skriver om sine favorittlåter eller dokumentaren Don’t look back på NRK.