Det er slutt på ei langhelgsuke og begynnelsen på ei uke helt uten røddager. Selv om røddagene nok ikke er helt over her i Liverpool. Jeg var i Berlin i helga, og mens jeg var borte sto byen på hodet. Da jeg kom tilbake søndag kveld var det kaos på togstasjonen. Den vanlige veien ut var sperra, og det var rødkledde folk overalt. Ute i veien, utenfor pubene. Hos naboen tvers over gata henger det en stor fane ved inngangsdøra. Allez, allez, allez. Det er fremdeles rester av rød konfetti i gatene, og også i går ettermiddag så jeg folk gå med røde og hvite flagg stikkende opp fra sekken og skjerf rundt halsen. Liverpudlianerne vet hvordan de feirer.
Dette er den siste måneden min her. I slutten av juni skal jeg hjem. Akkurat nå kunne jeg gjerne reist hjem med det samme – er så tung i kroppen og tom i hodet og savner alt hjemme. Jeg prøver å bøte på det ved å skrive lister over sånt jeg vil gjøre før jeg reiser. Ta toget opp til Lake District. Lese noen flere bøker. Se Yesterday på den gamle kinoen i Woolton. Dra på fjelltur. Gå på museum på den andre sida av elva. Finne nye kafeer å jobbe fra. Men i kveld gjør jeg ikke så mye annet enn å surmule litt og ligge under dyna og se på serier. Det får vel være greit noen dager det også.
Her kommer tradisjonen tro mine fine øyeblikk fra uka som var. Har dere noen å dele?
Rosene som blomstrer i parken utenfor kontoret og lyser opp selv de gråeste regnværsdager. Det er så hyggelig å legge veien om rekka med blomster når jeg går fra en kaffepause, se om det er en ny farge som har slått ut, stoppe opp og trekke inn duften.
På veien hjem fra middag forrige tirsdag passerte jeg og ei av sykepleierne jeg har bodd med den siste måneden den lille franske kaféen på hjørnet og hørte gitartoner innenfra. Der inne satt det tre menn som spilte string swing. Jeg ble så glad. Og da vi bestilte kakao, spurte servitøren om vi ikke ville ha hver vår hobnob til.
Å sitte på uteserveringen selv om vinden truer med å blåse skummet på cappuccinoen avgårde. Søndag ettermiddag gikk jeg til Lark Lane og satt utenfor Pippin’s Corner mens feststemte folk strømmet til de mange restaurantene nedover gata. Så tydelig at det var dagen før nok en Bank Holiday.
Morgener i Berlin. Gå på butikken og handle til frokost, bli stående ved fruktdisken og diskutere med et gammelt ektepar hvordan vi tror papaya smaker. Stikke innom et av bakeriene jeg går forbi på veien tilbake for å kjøpe brezen og croissanter, plukke mynter fra pungen og legge dem på disken. Komme inn til gode venner som har kaffen klar og spise sammen mens vi legger planer for dagen.