Kristine Graneng

Ohoi! Nå har jeg endelig landa på sofaen for noen timer etter ei uke som ble hakket mer intens enn jeg hadde forestilt meg. Vi har hatt et intensivkurs i planlegging av masteroppgaven hele uka – til og med i dag – men nå er det altså time out for ei lita stund. Jeg tenker at dette må være en perfekt tid for et lite tilbakeblikk til forrige helg som var alt annet enn stressende!

Jeg, Ida og Jørgen (til venstre) tok nemlig turen til Snåsa for å besøke Sanna og Anders (til høyre)

også Ivo da, som jeg endelig fikk møte på ordentlig etter å ha sett altfor mange søte snapper!

Det var meldt regn nok til å fylle svømmebasseng på lørdag, men dårlig vær ingen hindring! Vi skulle ut. Løsninga ble en tur til setra til familien til Sanna. Den lå på andre sida av ei elv: Heldigvis hadde vi med en møring som kunne være fergemann. (Selv om mangelen på sveler var skuffende.)

Vel over på den andre sida dukka setra opp mellom trærne. Sanna fyrte opp i peisen, også forsvant vi inn i skogen for å lete etter sopp.

Og vi fant, vi fant! Masse kantarell! De var så fine der de sto og lyste opp midt blant alt det grønne. Fine i soppnettet også, syntes vi, og gikk tilbake til setra før regnet satte inn for fullt.

Det beste med å være ute en regnværsdag er jo å komme inn igjen, henge opp alle de våte klærne, sitte i ullundertøyet foran peisen og bare høre på knitringen fra flammene og dråpene som faller utenfor

selv om lyden av kantareller som freser i stekepanna er hard konkurranse.

Gutta hadde vært ute og prøvd fiskelykken. Med matchende gensere!

På lunsjmenyen sto det riktignok ikke fisk; derimot pannekaker med villbringebær og pølse i lompe med kantareller til! En suksess!

Også var vi tilbake hos Sanna og Anders, i huset med alle de fargerike veggene, spiste kake – for Sanna hadde jo bursdag! – og lagde middag utpå kvelden. Det er ikke så verst å ha fine venner som i tillegg er fantastiske til å lage mat. (Selv om jeg ikke alltid henger med på praten om tørking og og forvelling og røyking og fermentering av alt mulig…)

Sanna fikk melkeskummer i bursdagsgave av oss, og på søndag fikk vi første forsøk på cappuccino-kunst til frokost. Til neste gang har Sanna lovet svaner og syklister og jeg veit ikke hva, så jeg er spent på å se! Litt usikker på hva det skulle forestille denne gangen.

Etter å ha vært ute i skogen og fylt soppnettene våre enda en gang, tok Sanna oss med på sightseeing i Snåsa på vei for å hente thaimat. Liker Snåsa, altså! Må jo være et bra sted når man kan kjøre innom samemuseet, se barndomshjemmet til Snåsamannen og hente vårruller og grillspyd i løpet av bare noen minutter. Ei fantastisk fin helg var det i hvert fall!