Kristine Graneng

  • Tankevekkere på en onsdag ♀

    8. mars! Gratulerer med kvinnedagen! I fjor feira jeg med å bruke retten min til utdanning. Det skal jeg gjøre i år òg, men i tillegg skal jeg holde appell på kvinnedagsmarkering her hjemme. Det siste året har alle tankene og ideene om at kvinner ikke har en like selvsagt plass i det offentlige rommet virkelig fått komme frem i lyset. Men det er liksom bare toppen av isfjellet i en verden der så mye urett skjer basert på hvilket kjønn man har. Da er det ekstra fint at det blir sagt fra i hele verden om at dette ikke er greit, også helt ute på Trøndelagskysten.

    I anledning dagen har jeg samla noen linker verdt å ta en titt på! Nyt, bli litt provosert, mén noe om det! Håper alle er litt ekstra nasty woman i dag!

    Kristine Graneng

    Om feminismen

    For meg handler feminisme rett og slett om likestilling og kampen mot diskriminering. Det er ingen gitt fasit på hva løsningene er – begrepet peker bare på et problem som rammer i hvert fall halvparten av jordas befolkning. Derfor kan det romme så mye. Alt fra kampen mot seksuell vold i konflikter til lønnsspørsmål i Norge. Jeg synes Marta Breen forklarer det så godt her.  Og hvis man i tillegg trenger noen flere grunner til å være feminist, gir hun oss 55 grunner i dette innlegget. Eller man kan ta en rask titt på statistikken til SSB.

    Kvinnen, en økonomisk byrde

    Agenda Magasin har publisert en hel rekke gode artikler om feminisme i det siste. Blant annet denne, som handler om hvordan man regner ut prislappen på kvinner versus menn i det norske samfunnet, og denne, som handler om hvordan kjønn blir sett på som problemet når vi diskuterer sykefravær, selv om det sannsynligvis er helt andre faktorer vi bør se på.

    Kristine Graneng

    Ulrikke Falch på Lindmo

    På lørdag var Ulrikke Falch på Lindmo og hadde en hel masse lurt å si om ungdomstida, om erfaringene sine med spiseforstyrrelser og om feminisme. Det er så bra det hun sier om å rette sinnet mot samfunnet i stedet for mot seg selv. Samtalen med Listhaug viser dessuten så godt hvor håpløst det er å være så livredd for feministbegrepet – det handler da vitterlig bare om å være for likestilling, enten det er snakk om solidaritet med kvinner utenfor landgrensene eller de du møter til daglig.

    (Elsker Lindmo sin kommentar når Listhaug mener det viktigste er å velge rett mann: «Så du har gifta deg med en feminist?»)

    ♀

    Det er så mye annet bra å dele også. Som denne artikkelen om streiker gjennom historien – som da 90 % av islandske kvinner hadde en alt mulig-streik på 70-tallet. Eller dette innlegget om de muslimske tilslørte feministene: «Feminister er både menn og kvinner, vi tror og ikke tror. Feminister går med turban, hijaber og caps. Feminister er så forskjellige, men samtidig like, som du og jeg.»

    ,

  • Bare menn her, damer må være der ute

    Vi går inn på puben, til lukta av øl, til lyden av latter i mørke oktaver og lyset fra skjermene som det blir gløttet opp på nå og da for å se hvor lenge det er igjen til kampen starter. I det vi beveger oss innover lokalet, prøver vi å ikke dulte borti alle de som allerede har funnet seg en stol eller står og lener seg mot et gelender med en halvliter i handa. Jeg drar ned glidelåsen på ytterjakka, løsner på skjerfet og regndråpene triller fra det skulderlange håret mitt. Her inne er det trangt og nesten fullt, men vi har sendt en mann i forveien for å holde av noen plasser. Likevel, da vi ser oss om etter et sted å sette oss ned, blir vi stoppet:

    Bare menn her, damer må være der ute.

    Det er sjeldent jeg blir sint. Det er i det hele tatt sjeldent at jeg blir irritert nok til å bry meg noe særlig, men når noen forteller meg hvor jeg kan være og hva jeg kan interessere meg for basert på hvilket kjønn jeg har, da blir jeg både sint og irritert og veldig, veldig oppgitt.

    Vi snudde og fant oss et annet sted. Jeg tror neppe noe slikt ville skjedd hjemme i Norge, men den samme holdningen er der åpenbart. Det finnes nesten ikke damer som kommenterer fotball i tv-kanalene, og hvor er egentlig de kvinnelige dommerne? ”Har du fått deg en kjæreste som er interessert i fotball?” ble jeg spurt under fotball-VM i 2014. Det er kanskje ikke et så merkelig spørsmål å stille (selv om svaret nok var nei), for faktum er jo at herredominansen i fotball er stor og fan-skaren tilsvarende, men det er likevel verdt å tenke litt over. Det forundrer meg at det skal være sånn at jeg trenger en unnskyldning for å ha en interesse. Hvem har noen gang spurt en gutt om hvorfor han synes det er gøy å se fotball?

    Jeg har ikke ølvom og Rosenborg-skjerf. Jeg er ingen hooligan. Og jeg høres nok mer ut som ei kvinkende mus enn ei brøleape når favorittlaget mitt skårer. Men å sitte med et glass øl, eller vin eller vann for den saks skyld, i handa og se ballen passere mellom spillerne gir meg ro i sjela. Å holde pusten det brøkdelet av et sekund ballen flyr i retning mål før man riktig vet hvor den ender, å skule mot dommeren når han trekker kortet opp fra skjortelomma – har jeg ikke lov til det bare fordi jeg er jente? Har jeg oversett skiltet der det står ”reservert for menn”?

    Det er mye som er reservert for menn her i verden, ikke bare fotball, som kanskje er nokså uviktig i den store sammenhengen. Men lederstillinger, høye lønninger, retten til å prioritere jobb fremfor familien uten dårlig samvittighet – det er slett ikke uviktig! Jeg synes det er på tide å rive ned reservert-skiltene og sette opp et ”hjertelig velkommen” i stedet.