«Ett år siden i dag!» kom det fra Andreas i formiddag, sammen med et bilde av meg med et glass på torget i Wismar. Nå har jeg også ramla inn i albumet fra rundturen vi gjorde i Mecklenburg-Vorpommern den første maihelga i fjor, da NTNU-kollega Andreas var på forskningsopphold her i Berlin og like gira på å utforske nye steder som meg.
Vi tar en titt!

Veldig fornøyd etter et par timer på toget fra Berlin, vel fremme ved første mål: Rostock. Rett på restaurant for å spise middag og kartlegge severdigheter – det viste seg at de fleste var synlige fra der vi satt.


Den største severdigheten (etter mitt minne og definitivt i omfang) var nok Marienkirche. Den var ganske vakker utenfra

og underholdende på innsiden. Albrecht Christopher von Heinen (som kjempet for Danmark-Norge og døde i Trondheim!) har en imponerende grav.

Min Rostock-favoritt var likevel denne: geitestatuen.

Sånn generelt var Rostock kanskje ikke den byen som imponerte meg mest – men det blir bedre! Fra Rostock gikk det videre østover.


Til Wismar! Det var forelskelse ved første blikk. Der hadde de kanaler og små grisestatuer som minna meg om Kast grisene.


Og koselige gater og mange morsomme bygg som nesten ser ut som kulisser fordi de er så flate fremme. Jeg tenker på denne byggestilen som typisk nordtysk, men veit ikke om det stemmer? Vi rusla rundt, satt på torget og var blant de første som trappa inn på en bar i ei av de små gatene på kvelden.



Dagen etter var det søndag og nokså tomme gater. Vi var nede ved sjøen, og jeg var så lykkelig, etter lange måneder uten hav og sjøluft. Selv om været var litt rufsete. Eller kanskje fordi det var det, når sant skal sies.

Så, etter en rusletur rundt i gatene der lokalbefolkningen fulgte med, tok vi bussen til Schwerin. Og turen tar seg fortsatt opp!

Været var riktignok ikke helt på lag da vi kom frem. Det ble regnskyll ute, asparges og schnitzel inne.

Men så! Sol! Slott!

Utrolige Schweriner Schloss! Dessuten også landtagen i Mecklenburg-Vorpommern. Veldig fancy. (Og antageligvis ganske dyrt, men det problemet får andre hanskes med.)




Dette slottet skårer ganske høyt på Disney-skalaen, altså. Kanskje mitt største prinsesseøyeblikk hittil i livet å gå rundt i denne hagen. (Litt usikker på om Andreas følte på det samme.)
Og så var rundturen i Mecklenburg-Vorpommern til ende, og vi hasta tilbake til Berlin-toget. Takk for følget!