Godt nytt år!
Eller hva skal man si? Det er 2021, det er hjemmekontor og tilnærma besøksforbud. En nystart som er så tydelig en fortsettelse på året som har vært.
2020 var et skikkelig bedritent år som snudde opp ned på det meste. Vi trenger ikke si mer om det. Men det var mye fint også. Det siste året har jeg kjent sånn på hvor mye bra jeg har, hvor heldig jeg er med familie og venner som er der, om enn på avstand, selv når verden tumler om og stenger ned. Når alt føles svimlende midt oppi det hele, så tenker jeg på det. Ser for meg en hel zoom-vegg av folk jeg er glad i – ingen svarte skjermer.
Vi tar med oss mye fra året som har vært, både på godt og vondt. 2021 starter ikke helt med hvite ark. Men noen av dem er det alltids hvis man bare finner dem fram. Jeg synes følelsen av oppsummering og en ny start når året skifter alltid er god. Tid til å tenke over hva som er verdt å ta vare på og hva som er verdt å legge igjen. Ved starten av dette året har jeg tenkt mye over hva jeg vil at dette nye året skal bli. Det er alle de gamle planene – lære ett nytt språk, springe lengre og bli sterkere, oppleve mer. Men hvis jeg skal velge én ting å notere meg som en påminnelse på håndbaken for dette året, som et slags nyttårsforsett eller mantra for året, så er det å finne ting å glede meg til. Det trengs i det som akkurat nå føles som en veldig lang vinter.
Så akkurat nå gleder jeg meg til yogaøkta og havregrøten om morgenene. Blomstene jeg skal pynte med når vi rydder ut jula. De siste episodene av The Crown. Snøen som skal komme til helga. Song for Eirabu og andre bøker som venter i bokhylla. Bursdagsfeiring på avstand.
Og jeg kjenner det kribler litt av forventing – til et år som man ikke helt kan forutsi og som man antagelig ikke kan kreve så mye av, men som man i hvert fall kan gjøre det beste ut av.
