Kristine Graneng

  • Påskeplaner

    God morgen! Jeg ligger på senga, drikker kaffe. Gardinene foran balkongdøra er skjøvet fra, det er antydning til blå himmel. Jeg hører på Frida Ånnevik og funderer på planene for påskeuka. Til uka er det semesterstart på universitetet i Berlin, så påska blir litt annerledes enn vanlig, men når introduksjonsseminarene er overstått på torsdag, så venter fire herlige fridager. Dette lengter jeg etter å bruke dem på.

    Sesongåpning av balkongen. Balkongen min er et kaos etter vinteren – fuglene i bakgården liker tilsynelatende å rote i krukkene mine, så det er litt opprydningsarbeid. Men på langtidsvarselet står det opp til tjueseks grader (og kanskje også endelig litt regn – det regner altfor sjeldent her), så nå er det på tide å gjøre balkongen klar for sesongen. I fjor hadde jeg pelargoniaer og krydder der ute. I år har jeg lyst på farger! Jeg har hatt en bukett med oransje ranunkler, forglemmegei og små, gule krysantemumer stående på kjøkkenbordet den siste uka, og de varme fargene og det blå er så fint sammen. Jeg tror det skal få bli inspirasjon for balkongblomstene i år. Kanskje lavendel og tagetes?

    Påskekrim. I ettermiddag skal jeg rusle innom bokhandelen og plukke med meg årets påskekrim. Det skal, tradisjonen tro, bli den siste boka i Gereon Rath-serien. Det er den fjerde påska jeg leser bøkene til Volker Kutscher. Nå blir det vel kanskje også den siste, i hvert fall med Gereon Rath, og jeg grugleder meg. Tenker jeg også vil plukke med meg noe koseligere krim. Jeg er ganske nysgjerrig på krimbøkene til David Safier om Angela Merkel, som høres veldig passende ut.

    Utflukt utenfor Berlin. Det er så mange steder å besøke fra Berlin, men foreløpig har det ikke blitt så mye av det, både fordi jeg har vært litt sliten og fordi det er så mye å utforske i byen. Men påska er derimot en ypperlig anledning! Mamma og gjengen var innom Schwerin da de var på besøk i Berlin i fjor og har sagt at jeg burde ta en tur. En tur til Schwerin neste helg høres perfekt ut. Det er en liten by i Mecklenburg-Vorpommern med et kjempeslott! Tre timer på tog frem og tilbake med påskekrim og snacks for å se på slott høres veldig ok ut.

    Påskelam. Påskelammene er tilbake i butikken (det har de selvsagt vært ei stund nå). Ikke de ekte lammene, men kake-lam. De står innpakka i plastfolie og bjørkegrønn kartong i hyllene, hvite med melis, og ser litt merkelige ut. I fjor la jeg ut et bilde på instagram og fikk respons fra ei tysk venninne på at det var en selvfølge i påska. Det har ikke helt blitt det i mi påske enda, men nå har jeg alliert meg med noen venner her, og i år skal vi prøve.

    God helg og god påskeuke!

    , ,

  • En norsk påskeklisjé

    Påske

    God påske!

    Nå har jeg vært hjemme i Norge i nesten to uker. Det føles som om jeg har vært her bestandig (bortsett fra at jeg fremdeles ser i feil retning når jeg skal gå over veien og at alle avtalene mine den kommende uka ligger en time for seint i kalenderen fordi jeg la dem inn med engelsk tid). Det er så godt å være hjemme – klemme på folk i stedet for å høre dem som skurrete stemmer i telefonen og å pusle med ting i huset og hagen. Dessuten trengte jeg å puste inn ren vårluft, gå i skogen og kjenne gress og mose under føttene nå. Det finnes litt for lite av det i Liverpool.

    I går kom jeg hjem fra en skikkelig påskeferie. Bakglatte ski i fjellet, pølser i lompe, eggjakt, og timer i bilkø. Vi har stort sett alltid feira påske hjemme ved kysten, med bål i fjæra og helt uten snø. Oppskriften på påske hos oss har stort sett vært bål- og sjølukt, rebusløp og smågodt, men den norske påskeklisjéen er heller ikke så verst. Mangla bare Nesbø og et lammelår, så hadde den vært komplett i år.

    Karse og eggerøre

    Akkurat nå sitter jeg ved kjøkkenbordet, har fylt tekanna og skal forberede en presentasjon til i morgen. Ute skinner sola og i ettermiddag skal jeg gjøre hagen vårklar, selv om den allerede er godt i gang med det selv. Det er meldt strålende vær den neste tida, så da lover det godt for frøene som skal i jorda. Nå runder jeg av her med ei lista over fine ting fra de to siste ukene.

    – Utsikten jeg har hver morgen når jeg slår opp øynene her hjemme. Fjorden, som har vært blikkstille den siste uka, og fjellene som blir mindre og mindre hvite for hver dag som går.

    – Hvor modig jeg følte meg da jeg gikk hjem til hybelen i Liverpool mandagen før jeg dro hjem, etter å ha sett mitt livs andre skrekkfilm på kino.

    – Å kjøpe tulipaner på Drivstua på vei hjem fra jobb fredagen før palmehelga.

    – Karse på eggerøra.

    – Den årlige viltmiddagen hos svigerfamilien, med høstens fuglefangst og jeg som sliter med å skjønne hvilken fugl jeg egentlig spiser.

    – Terry’s Chocolate Orange.

    – Svartkatta som legger seg i fotenden når jeg tar en pustepause på sofaen etter jobb.

     

    Ønsker dere alle en flott andre påskedag!

  • Påska som kom og gikk og tok med seg våren

    Jeg kom hjem like før åtte i kveld – det føltes som om klokka så vidt hadde passert fem. Himmelen var lysegrå bak snøen som lavet ned, tung og bløt, og la seg som vanndråper på brillene mine. Vinden kom i kalde drag. Det er en trøst at kveldene er så mye lysere nå, men bortsett fra det og tulipanene som henger med hodet på kjøkkenbordet er det lite som tyder på at påska nettopp var over.

    Det er april, men våren lar vente på seg.

    Frokost

    Men påska kom og gikk med et hint av bare veier og grønne knopper, og med et løfte om at våren er her snart. Sola varma hele uka. Jeg kunne lese bok til frokost i lyset fra kjøkkenvinduet, vi spilte Settlers og spiste kanelsnurrer hele palmesøndagen. Den første halvdelen av påskeuka jobba jeg ved kjøkkenbordet, men i timene midt på dagen var det ikke annet jeg kunne gjøre enn å dra ned til sjøen med Petter for å sitte i solveggen, drikke kakao og svare på den lange påskequizen i Morgenbladet.

    Lysøysundet

    Lysøysundet

    Onsdag ettermiddag tok jeg båten utover fjorden. Til heimbygda mi. Bestefar henta meg på kaia, oppdaterte meg på siste nytt om tjelden i fjæra og ærfuglhusene han har snekra mens vi kjørte utover. Og i dagene som fulgte gikk jeg turer med en appelsin bulende i bukselomma, fant meg en topp å titte ut fra mens jeg skrelte den og ble gul på fingertuppene. Så på søskenbarna mine som skøyta på isdammen på åkeren. Lånte bil om kveldene for å besøke venner som har kjøpt seg nytt hus og venner som bare var på besøk. Lå på sofaen og så på Collateral, én episode om dagen, og spiste marsipan.

    Lysøysundet

    Skøyter

    Men så var det tilbake til hverdagen og vinteren: Hallo, våren? Hvor blir du av?

    LagreLagre

    LagreLagre

  • Vårglade tulipaner

    Tulipaner

    I skrivende stund ligger Gråpus som en ball i fanget mitt, klokka er halv ni og himmelen er fremdeles lyserosa. Det er vår ute og påskestemning inne. Tulipanbuketten jeg kjøpte på fredag for å feire at jeg har tatt den siste dosen av HPV-vaksina, at jeg har jobb de neste fire årene og at det snart er påskeferie står på kjøkkenbordet og ser omtrent like vårglad ut som jeg føler meg.

    Jeg skal jobbe noen dager enda, men kontoret mitt er her hjemme. Det er ikke så verst når jeg har nykverna kaffe i kjøkkenskapet, kanelsnurrer i brødboksen og sola titter inn gjennom vinduet utpå ettermiddagen. Og så blir det ferie: dager til ende med terningspill, gamle venner, lesing i solveggen og påskekrim! Dette skal bli ei fin siste uke i mars.

    Gråpus

     

    LagreLagreLagreLagreLagreLagreLagreLagreLagreLagre

  • Påskeeggjakt i Englischer Garten

    Etter å ha spist frokost i går, laget jeg meg en kopp te og satte i gang med å arbeide videre med prosjektet mitt. Så fint at det går an å sitte her nede i München og likevel loke rundt på biblioteket på NTNU, selv om det riktignok bare er på nett.

    Innimellom tok jeg meg noen pauser for å gå ut på verandaen, trekke inn vårluft og titte ned på det fine, fine treet som står i bakgården vår.

    På påskeaften hjemme bruker vi alltid å ha rebus for å finne påskeegg: Når jeg ikke kan komme til tradisjonene, må tradisjonene komme til meg. Derfor hadde vi likså godt en rebus i Englischer Garten (kjempestor park som i følge en guide vi hadde skulle være verdens største – det er den ikke da, fant vi ut etter litt research, men stor er den!) med de fra kurset som ikke hadde reist bort i ferien. Det var seks oppgaver som måtte løses for å finne ordet som skulle til for å få påskeegg – alle hadde tatt med seg hver sin sjokolade som vi la i en sekk og trakk av.

    Bob og Einar var første gruppe. Siste oppgave var å skrive et påskedikt, og her skriver de et skikkelig poetisk ett om påskeegg.

    En blid danske og en blid brasilianer nærmer seg slutten av påskeeggjakten.

    Men så viste det seg at de hadde fått med seg feil bokstaver på veien. Skadefryd hos nederlederen Bob.

    Og hos nordmannen Einar.

    Camilla og Gabriel i gang med runde to.

    Så blide og fornøyde var vi alle sammen etter at påskeeggjakten var ferdig!

    Biergarten ved Chinesischer Turm lå like ved, så da gikk vi dit. For å…

    …pusle sammen Kinder-egg-figurer.

    Mens noen av de mer voksne av oss, som Eugenio – l’italiano – drakk øl.

    Jeg spiste en breze, for det er jo slikt man gjør i Bayern.

    Og så var jeg tilbake der jeg startet, for å spise salat med alt det beste jeg vet og å se House of Cards, som jeg endelig har funnet ut hvordan jeg kan se her i Tyskland. Nå har jeg akkurat sett ferdig den aller siste episoden i denne sesongen – så, så spennende, selv om jeg alltid synes det tar litt vel av på slutten. Tror nesten dette må være min favorittsesong.

    Men greit å kunne spise litt sjokolade da, når det blir for spennende.

    Translation: Yesterday I took a break from my studies to arrange a rebus in the Englischer Garten with my friends from the prep course. After some struggle and some nice easter poems, we all got chocolate and went to the Biergarten by the Chinesischer Turm to put together Kinder egg surprises (/disappointments, according to some), drink beer and eat pretzels.

    ,