Nå har jeg lært et nytt ord igjen. Gale. Det betyr kuling, og det var absolutt nok av det forrige uke. Jeg prøver fremdeles å riste av meg forkjølelsen som virkelig henger i, og nå virker det som om den omsider begynner å gi slipp sammen med det triste været.
I britisk politikk virker det riktignok ikke som om uværet skal gi seg med det første. Det er spennende uker nå med den foreløpige Brexit-dagen like om hjørnet. Jeg har inntrykk av at de fleste jeg snakker med, selv om de også er bekymra og fortvila over situasjonen, er ganske apatiske til det hele – det er ikke stort man kan gjøre annet enn å vente og se. Og slik det ligger an nå ser det ut til at det godt kan bli enda lenger å vente og se.
Men hverdagene i Liverpool tusler og går. Her er noen glimt fra uka som var.
– På vei til jobb tar jeg en liten omvei gjennom en allé av blomstrende magnolia. Kirsebærtrærne står som rosa skydotter i parken utenfor kontoret. Selv det krokete treet i Clarence Street, det som står inneklemt mellom mursteinsbygningene, har fått grønne blad og blomster som ser ut som hvite perler. Det blir vår innimellom alle vindkast og regnbyger.
– Jeg søkte ly i en liten bruktbokhandel på lørdag da været ute ble for ille. Der var det lunt. Så trangt mellom hyllene at jeg bare så vidt kom fram med sekken på ryggen og et lite rom innerst med en peis. I et annet liv sitter jeg foran den peisen og leser gamle klassikere med brune sider og selger pocketer til 50p stykket på uværsdager.
– Parade med sekkepiper og kilt og små, grønnkledde leprechaun-unger som deler ut sjokolademynter. Band som spiller Purple Haze med fele, fløyte og banjo på en av de mange irske pubene. Liverpool, som har sterk tilknytning til Irland, er ikke en dum by å være i på St. Patrick’s Day. I går smakte jeg til og med Guinness for første gang.
– Solflekker på rommet mitt til ettermiddagsteen.
– Sunday Roast med lamb fra Lake District og godt selskap.