Sommeren som kom tilbake noen dager. Å sitte ute foran huset med et stort glass kirsebærsaft og strikketøyet. Duften av erteblomster som ligger i den svale vindtrekken.
Den første plomma, stor og myk, og som løsner perfekt fra steinen.
Å pakke niste, sitteunderlag og soppnett i sekken og gå stien som ligger klar rundt åsen til turløpet søndag, men ha dem helt for meg selv. Finne et par håndfuller blåbær på veien, sitte på benken oppe på Hangervåttan og se ned på gården og alt rundt ei stund.
Å kjøre bilen inn på gårdsplassen og bare bli sittende fordi det høljregner ute og jeg har noen minutter igjen av en spennende podkast.
Sauesanking. Gå gjennom gammel skog med myk mose. Komme ut på myra og bli stående og lytte etter bjeller. Hver eneste gang blir vi forvirra av kvigene som går og beiter der oppe, tror vi kan skjelne sauer innimellom. Men så finner vi alltids en sau eller to til slutt.
Stearinlys. Og Arkibald som krøller seg sammen inntil meg når jeg sitter og leser.