• Reynisfjara

    Jeg gikk inn i desember med julemusikk i alle kanaler, i år igjen. Hadde til og med laga ei helt egen spilleliste med all julemusikk jeg hadde plukka opp gjennom året og ville spare til advent. Men nå har jeg hørt gjennom den lista flere ganger enn jeg vil innrømme, i tillegg til de gamle favorittene. På tide å hente inn ekstra inspirasjon til musikken til det siste strekket inn mot jul. Jeg kalte inn en venn med julemusikkekspertise igjen – denne gangen ble det en prat med Marita.

    Forrige uke sto Marita og vokalensemblet Konsonantkompaniet for den eneste julekonserten jeg har fått med meg i år. (Aldri før har det føltes mer som risikosport å gå i kirka, men det var det vel verdt!) Marita mener at julemusikken helst skal være flerstemt, og gjerne med kor. Et lite frempek til det som kommer der altså.

    Ei spilleliste i Spotify med alle låtene finner dere her: Maritas julefavoritter.

    Jeg begynner å spørre slik jeg har starta disse julemusikkpratene før, Marita. Har du en slags strategi for julemusikken gjennom desember? Er det noe spesielt du starter med?

    Spørsmålet ditt handler om desember, men jeg begynner egentlig i september. Jeg er veldig streng på julebrus –ingen julebrus før 1. desember! Og jeg sparer på julefilmer, julemarsipan og julegodt.

    Men julesanger er unntaket. Ettersom jeg synger i kor, begynner vi å øve inn julesanger tidlig, og da sklir det fort ut. Hvis jeg oppdager en ny artist, for eksempel, så må jeg sjekke hva annet de har.

    Hva nytt har du oppdaga i år?

    Nå er det jul igjen av Adrian Jørgensen og Trine Rein.
    Merry Christmas av Ed Sheeran og Elton John. Den har jeg hørt mye på radio.
    White Highway av Emilie Nicolas og Bendik Brænne.
    Også Juletid av Atle Pettersen. Den tror jeg ikke er ny av året, men den har jeg nettopp oppdaga.

    Dere hadde som sagt nettopp julekonsert med Konsonantkompaniet. Hva gledet du deg mest til å synge?

    Jentene i vokalensemblet sang Fred på jord på konserten. Det er egentlig en sang som heter Frid på jord av Sofia Karlsson. Gunnhild Breirem, den musikalske lederen vår, har oversatt den til norsk.

    Vi sang også en gammel sang, Wexford Carol. Gunnhild har arrangert den for vokalensemblet med gitar og fiolin. Jeg har hørt på en versjon av Alison Krauss. Men Odd Nordstoga har også en versjon på norsk. Den heter No høyr, de gode folk.

    Hvordan ble det ellers med julekonserter i år?

    Jeg er veldig glad vi fikk arrangert én. Vi skulle ha flere konserter som ble avlyst, både med Konsonantkompaniet og Fosenklang, som jeg også synger i. Jeg tenkte også egentlig å få med meg Bettan og Trio No Treble.

    Jeg skulle også gjerne ha fått med meg flere konserter frem mot jul i år. Det er noe eget med stemninga da. Det er jo fint å dele konsertopplevelser i utgangspunktet, men ekstra spesielt rundt jul.

    Over til noe litt annet: Hvilke tekstlinjer er det du synes er de aller fineste?

    The World for Christmas av Anders Edenroth er virkelig fin. Den handler om å se jula og kloden fra et barns perspektiv. Den sier at man trenger ikke så mye gaver og pakker, så lenge vi bare tar vare på jordkloden. Det er en veldig relevant tekst, med tanke på klima og overforbruk:

    I am new to this world, I arrived here this morn, to this beautiful planet though beat up and torn. I don’t need a gift, need no more than I’ve got. Hear the unspoken wish from a tiny, tiny tot.

    Det er en sang som Bjørn Tore også nevnte i fjor. Jeg liker også at den lager gode bilder. Den låner blant annet noen linjer fra Twas the night before Christmas, et dikt fra starten av 1800-tallet, som beskriver den spente stemninga mens man venter på jula og på nissen veldig godt – men her er det ikke pakker man ønsker seg, men noe større. Det er fint.

    For min del er det nok aller mest de mer tradisjonelle sangene som gir skikkelig julestemning. Hva er din favoritt blant klassikerne?

    Stille natt av Sigvart Dagsland og Oslo Gospelkor.
    Mitt hjerte alltid vanker. Jeg synes det er veldig fint når Maria Haukaas Mittet gjør den.
    O Helga Natt av Kraja. Det er fire svenske damer som synger.

    Også er Deilig er jorden obligatorisk.

    Dette ble favoritter da! Det er vanskelig å velge bare én.

    Det er lov. Vi skal være rause i jula. Men når klokka slår fem julaften, hva er det du hører på da?

    For å få maks julestemning, må jeg være i Hegvikkirka og helst skal det være snø. Da er det gudstjeneste fra kvart over fire til fem. Og når klokkene slår på vei ut, da er det jul. Så samles vi utenfor og synger Deilig er jorden.

    Men når det er korona, og det ikke er mulig, da blir det Sølvguttene på tv.

    Aller sist, Marita, kan du gi oss fem tips til noen mer ukjente perler?

    Nissens song av Odd Nordstoga
    Nella Fantasia av Kristian Kristensen
    Dagen är kommen av Kraja. Den er vel egentlig basert på O Come All Ye Faithful. Det er samme melodi, men man kjenner den nesten ikke igjen.
    Neslandskyrkja, arrangert av Knut Nystedt. Det er kanskje ikke en julesang egentlig, men den er det for meg. Jeg foretrekker versjonen med Kammerkoret Nova.
    Et barn er født i Betlehem, arrangert av Ørjan Matre.

    En prat om julemusikk med Bjørn Tore
    En prat om julemusikk med Ada


    ,
  • Høsten 2023 – ei liste

    Jeg satt på kontoret mitt en kveld denne uka, hørte på regnet og vinden utenfor, og tenkte at om det er en tid på året da det er greit å være i en slags unntakstilstand, så må det være denne. Denne høsten føles mer som høst enn noen høster før. Stipendiatperioden min nærmer seg slutten, og de neste månedene er en rekke med tidsfrister. Helt i enden er selve Fristen. Fem års arbeid skal ta slutt. Avhandlinga skal inn.

    Så denne høsten er litt annerledes. Litt mindre rom for store krumspring og desto viktigere med de små tingene. Akkurat i dette øyeblikket nipper jeg til en kopp te (Kraftfull chililakris fra Te- og kaffehuset) og hører på Thomas Dybdahl og Beharie. Jeg har tent stearinlyset på stuebordet, midt i all denne kosen kom jeg på at kanskje det ville være hyggelig å lage ei liste med sånt jeg ser frem til i høst – annet enn alle disse fristene.

    Lista har jeg (delvis) henta fra Flora Wiström.

    Zürich, november 2022.

    Vil høre på
    Det ryktes at Beharie kommer med nytt album i høst. Det lengter jeg veldig etter.

    Vil ha på meg
    Store ullgensere og miniskjørt. Kanskje strikke en ny genser jeg kan bo i? Noe oransje?

    Vil lese
    Åh, alle disse høstlanseringene som lokker! Har ikke så høye leseambisjoner fremover, men gleder meg til å plukke opp noen store historiske romaner når jeg har overskudd. Mytting si Skråpånatta. Lungeflyteprøven til Renberg. Det åttende liv går på teateret i høst. Den vil jeg også lese. Men har mest tro på at jeg får lest noen av de kortere irske bøkene jeg plukket med meg fra Dublin.

    Vil gjøre
    Gå i badstu og bade i havet. Dra på konsert midt i uka. Se UKE-revyen. Dra i svømmebassenget før jobb.

    Vil spise
    Gresskargnocchi! Denne oppskrifta hos DN er så god.

    Vil drikke
    Mange cappuccinoer i kafeen på campus.

    Vil se på
    Akkurat nå ser jeg alle filmene med Ewan McGregor hos Filmoteket. Et veldig godt prosjekt, spør du meg. Men gleder meg til seriehøsten: Jeg sparer de nyeste sesongene av Sex Education og Heartstopper til de virkelig trengs. Ellers gleder jeg meg til å se Makta, om Arbeiderpartiet rundt begynnelsen av 80-tallet, også All the light we cannot see og Lessons in Chemistry. Også kommer den neste sesongen av The Crown og The Wheel of Time denne høsten?

    Hva ser dere frem til i høst?


    , , ,
  • Mikrofilm og minimale truser

    Jeg er i Dublin. Jeg kom hit i går. La fra meg kofferten og hastet videre til biblioteket for å ordne meg reader’s ticket. For et bygg dette er! sa jeg til han som tok bilde av en nokså svett meg, som han klippet ut, limte på et kort og laminerte. Ja, men man vender seg til det, sa han.

    Jeg har ikke helt vendt meg til det enda. De store pillarene, blomstermønsteret i flisene i trappeoppgangen, glassmaleriene man må forbi for å komme inn til lesesalene. Der sitter jeg og leser aviser – gamle utgaver av Irish Sun, som stor sett er de rake motsetningene til omgivelsene rundt meg. Side på side suser forbi i svarthvitt: lettkledde damer, Boyzone-guttenes turbulente liv og tips fra Deirdre om hvordan kan man redde seg inn når man har ligget med søstra til kjæresten. Tenker – hoderystende – at alt dette ble skrevet for ikke mer enn femten år siden. Snubler innimellom over noe av det jeg leter etter, presset inn mellom minimale truser og kalkunen Dustin.

    Ellers er Dublin en hyggelig by å møte høsten i. Innimellom mikrofilmene sitter jeg på kafé og leser Fintan O’Toole om hvordan det moderne Irland ble til. Det er fascinerende – akkurat nå er jeg i 60-tallets Irland, og jeg lurer på hvor mye av datidens Irland som finnes igjen blant folkene jeg ser ute i gatene.

    Kanskje kan jeg bli klokere på det i morgen. Da venter en ny dag med mikrofilm. Når jeg er ferdig, skal jeg feire med en guinness!


    ,