• «Godt nytt år!», ropte to jenter etter meg i går kveld. Jeg var ute og gikk, ikledd min fineste varmedress, passe trøtt etter å ha opplevd overgangen inn i tjuetjuefire natta før (inkludert jakten på en taxi hjem). Altså særdeles sårbar for litt uventa vennlighet i nattemørket. Og også ganske sårbar for det synet som møtte meg da jeg sto ytterst på åsen og så utover Trondheim: et tynt slør av nordlys over en by som lå innhylla i frostrøyk. Der satt jeg ei lita stund, tenkte på det som har vært og det som kommer.

    Godt nytt år!
    Let’s hope it’s a good one, without any fear.