• «Godt nytt år!», ropte to jenter etter meg i går kveld. Jeg var ute og gikk, ikledd min fineste varmedress, passe trøtt etter å ha opplevd overgangen inn i tjuetjuefire natta før (inkludert jakten på en taxi hjem). Altså særdeles sårbar for litt uventa vennlighet i nattemørket. Og også ganske sårbar for det synet som møtte meg da jeg sto ytterst på åsen og så utover Trondheim: et tynt slør av nordlys over en by som lå innhylla i frostrøyk. Der satt jeg ei lita stund, tenkte på det som har vært og det som kommer.

    Godt nytt år!
    Let’s hope it’s a good one, without any fear.


  • REKO

    Se så mye godt jeg kjøpte denne uka! Jordskokk og squash fra Ner-Salberg på Inderøya. Mel av emmer og spelt, gamle nordiske kornsorter, fra Gullimunn. Og bakevarer fra Eidum Gårdsbakeri i Stjørdal – godt brød og kanelsnurrer som forsvant så fort de kom inn døra her hjemme.

    Man skulle tro at jeg hadde farta Trøndelag rundt for å handle, men det var bare en svipptur oppom parkeringsplassen ved IKEA torsdag kveld, så hadde jeg bagasjerommet fylt av godsaker. REKO-ringen er et ganske enkelt konsept: Man bestiller det man skal ha av matvarer fra produsenten gjennom ei facebook-gruppe, også henter man og betaler på et bestemt tid og sted der alle produsentene samles. Det var noen lure finner som først kom på å gjøre det på denne måten, og navnet er en forkortelse for rettferdig konsum. Maten er kortreist og alle produsentene skriver litt om seg selv så man veit mer om hvor maten kommer fra og hvordan den blir til. Dessuten er det ikke noe mellomledd, så man kan være trygg på at pengene havner hos dem som har laga maten.

    Det var så koselig også. Bønder og bakere og fiskere på rekke og rad, fullt av folk som gikk rundt med papirposer og handlenett og sto i kø for å hente sitt. Jeg fylte mine egne poser og fikk oppriktige takk og smil tilbake. Det er så hyggelig å handle direkte fra noen det er så tydelig at det betyr mye for.

    Vår nærmeste REKO-ring er den i Trondheim – Facebook-gruppa finner dere her – men de begynner å finnes i mesteparten av Norge. Her finnes en oversikt over REKO-ringer i hele landet.

    Nå koser vi oss med gulrotbrød til frokost og i går ble det jordskokksuppe til middag. Når grønnsakshagen vår ikke har så mye å by på i høst, så er det jammen kjekt at det finnes alternativ!


  • Togtur

    Akkurat nå sitter jeg på toget på vei til Peak District. Ved siden av meg har jeg tursekken og utenfor ruller den engelske landsbygda forbi. Det blir en litt annerledes nasjonaldag i år – i dag er planen å bestige en liten høyde i nasjonalparken, i morgen skal jeg utforske området rundt en av de små landsbyene i Peak District.

    Jeg passa på å laste ned noen podcastepisoder før jeg dro hjemmefra. Det er så fint å bare sitte og lytte mens jeg ser utover og suger til meg alle detaljene. Det begynner å bli ei stund siden jeg skreiv om hvilke podcaster jeg hører på (hele tre år – podcastene jeg hørte på da finner dere her), så nå er det kanskje på tide med en liten oppdatering. Jeg hører aller helst på norskspråklige, men synes det er så vanskelig å finne noen som virkelig får formatet til å fungere. Hva hører dere på? Uansett, en fin blanding av språk, litteratur, historie, hverdagsligheter og planter har jeg likevel på lista over de jeg gjerne lytter til:

    Tyskerne
    Journalist Ingrid Brekke og medieviter Kai Schwind snakker om Tyskland. Dette er en god blanding av alt jeg liker – politikk, litteratur, språk og ymse funfacts.

    Historiepodden

    To svenske historielærere gjør dypdykk i alt det de ikke rekker å snakke om i historietimene. Jeg synes dynamikken mellom dem er så herlig. Temaene spenner fra hekseprosesser til hemmelige oppdrag under andre verdenskrig. Spennende!

    On The Ledge

    Dette er en podcast om planter! Jeg fikk tips om denne da jeg etterlyste nye podcaster å høre på på Instagram. Jeg har ikke hørt så mange episoder enda, men elsket den om latinske plantenavn («Botanical Latin, explained»). Det er riktignok litt strevsomt å høre om planter på engelsk, men har ikke klart å finne noen grønne podcaster på norsk enda. Hjelp?

    En Underbar Pod

    En Underbar Pod henter jeg fram når jeg vil høre på noe jeg kan slappe av til. Clara Lidström (UnderbaraClara) og Erica Dahlgren snakker om løst og fast – alvorlig og bare hyggelig – gjerne mens de tar et fotbad eller baker kake.

    Sånn er du

    Dette begynner å bli en gammel favoritt. Harald Eia og Nils Brenna personlighetstester kjente skikkelser. Så morsom måte å få servert små anekdoter og komme litt mer under huden på folk på – og ofte også utgangspunkt for å forstå litt mer om seg selv.

    Kjente bøker på 4 minutter

    «Nå kan du lære deg en bok på kun få minutter! Etterpå kan du enkelt briljere med kunnskapen i sosiale lag, og ingen vil kunne avsløre at du ikke har lest bøkene.» Dette er et genialt konsept. Noen bøker på lista skal jeg absolutt lese (Stilitsen, for eksempel. Kanskje årets sommerbok?), men det går helt fint at noen spoiler Den guddommelige komedie for meg på en lettfattelig måte.

    Morgenbladet

    Nå skal jeg ikke skryte på meg å ha hørt så mange av Morgenbladet sine podcastepisoder, men jeg hørte én her en dag som jeg synes fortjener å nevnes: «Drit i det norske språket!» Rapport fra normeringsmøte i Språkrådet. Skikkelig gøy for oss som liker sånne nerdete språkgreier.


  • Jeg synes det er godt å bruke litt tid på å se tilbake i starten av året før det nye helt har rukket å komme ordentlig i gang. De siste kveldene har jeg bladd gjennom fotoarkivet, satt sammen et album med bilder jeg vil kunne bla frem når jeg føler for å mimre og sendt de aller morsomste videre til de jeg veit også ser historiene i bildene, selv om de sannsynligvis ikke er helt de samme som mine.

    Det er rart hvordan et år som har vært mye opp og ned ser ut når jeg får det litt på avstand. Når jeg ser tilbake på fjoråret, ligger liksom dalene skjult bak glitrende topper. Det er de gode minnene som står igjen: den fantastiske vinteren med snø som lå måneder i strekk, venner og familie rundt kjøkkenbordet, følelsen av mestring når jeg har gjennomført ting jeg ikke helt trodde skulle gå. Jeg veit ikke om det er noe man velger eller om det er noe som skjer av seg selv – at det som har vært tyngst når det har stått på falmer, mens det som kanskje har syntes nesten ubetydelig da står og skinner nå i ettertid. Det føles i hvert fall godt når det er slik.

    Som alltid, består et år mest av hverdager og små øyeblikk, ikke de store historiske begivenhetene. Men hvis jeg skal oppsummere fjoråret, er det disse hendelsene som får stå igjen som de største som gjorde 2018 til 2018.

    Det første halvåret i doktorgraden

    I mars fikk jeg beskjed om at jeg fikk tilbud om stilling som doktorgradsstipendiat, og i september starta jeg med prosjektet mitt. Det har vært en hektisk høst med kurs og undervisning og lesing, og det første halvåret har først og fremst gått med til å planlegge hva jeg skal gjøre de neste årene. Men nå begynner det å bli på tide å sette noen av planene ut i livet!

    Travis i Liverpool

    I juni dro jeg til Liverpool og følte meg som fjorten år igjen, da The Man Who lå i discman-en og snurra på bussen til og fra skolen og jeg satt hjemme på rommet mitt og prøvde å herme etter rulle r-ene til Fran Healy. Da jeg så at de skulle ut på turné med den gamla plata i fjor, fikk jeg et innfall og bestilte billetter til meg selv. Det var den beste konsertopplevelsen jeg har hatt – allsang fra start til slutt og et band som ga like mye som de gjorde for ti år siden.

    Kjøkkenhagen

    Kjøkkenhagen var et av høydepunktene i 2017 også, men i fjor tok jeg det til et nytt nivå. I begynnelsen av mai snekra jeg og Ida grønnsakskasser, og de neste månedene fylte jeg dem med alt mulig godt. Mamma kom til og med og redda squashavlinga da vårvindene tok knekken på de jeg hadde sådd rundt påske. Og ténk – i romjula kunne vi fremdeles høste fersk grønnkål fra kassene.

    Her er et innlegg som oppsummerer årets kjøkkenhage.

    Spansktimer med Ida og Jørgen

    Spanktimene med Ida og Jørgen har stort sett vært en ukentlig greie denne høsten. Jørgen skal straks til Spania for å jobbe der noen måneder, Ida skal på besøk til Jørgen, og jeg har hatt lyst til å lære meg spansk lenge. Så da bestemte vi oss for å slå oss sammen og bruke noen timer i uka på å lære spansk. Jeg skal ikke skryte på meg at jeg kan så mye spansk nå, men det har vært så gøy og så trivelig å møtes jevnlig for å gjøre noe sånt sammen.

    Bosnia

    Bosnia

    Bosnia

    Bondetur i Bosnia

    Den andre lange turen i fjor gikk til Bosnia med en gjeng bønder for å besøke Jusuf Arafagic. Jusuf kom som flyktning til Norge under krigen i Bosnia på begynnelsen av 90-tallet. For noen år siden dro han tilbake og bygde opp en gård med melkeproduksjon. Vi fikk omvisning på bruket hans og i omgivelsene rundt, helt nord i Bosnia, rundt byen Prijedor. Vi kjørte omkring i buss, så hus med høner som gikk omkring i hagen og kanskje et par geiter og ei ku som gikk og beita på en jordlapp; eldre menn som satt og fulgte med saueflokken; hus i ruiner og gamle religiøse byggverk med runde former; elva Una som fossa frem gjennom nasjonalparken. Bosnia-Herzegovina er et land som har mye å stri med, men jammen er det vakkert også.

    Fire dager i Rondane

    Da sommeren var på sitt varmeste, reiste vi til fjells. Vi gikk på rekke langs steinete stier, tok oss rikelig med pauser med Polly Turmiks, bada i isvann og spiste treretters hver kveld. Det var aller første gang jeg var på en fjelltur som strakk seg over mer enn en dag, men det skal ikke få lov til å bli den siste med stor sekk på ryggen.

     

    Takk for et flott 2018, både dere jeg kjenner godt og dere som er innom her og leser!


  • I går kjørte jeg hjemover til kysten mens formiddagen fremdeles lå disig og grå rundt fjorden og før jordbærselgerne i Lensvika hadde rukket å pakke ut kassene sine, selv om skiltene allerede var på plass: Jordbær. 500 meter.

    Trøndersommeren er på sitt ypperste nå. Med varme morgener og varme kvelder, soloppganger i rosa og gull, og flusst av modne markjordbær.

    I dag skal jeg tilbake til Byneset for å se om det er flere modne jordbær i hagen vår også nå. Jeg tror det! Og apropos hage – her er noen tips til fin og inspirerende lesning om hager og humler.

    UnderbaraClara – Min trädgård

    Foto: Clara Lidström

    Clara Lidström på Underbara Clara har skrevet et innlegg om hagen sin. En skikkelig drømmehage med bed bygget opp med mursteiner, små fargeklatter her og der og koselige sitteplasser til morgenkaffen og kveldsmaten. Jeg synes møblene i grønt er så flotte mot den grå grusen og alt det røde. Hagen vår blir nok aldri så ryddig som denne, men litt kan vi jo la oss inspirere! Jeg ønsker meg dessuten slike blå valmuer – valmuer er så fine (selv om de sprer seg som ugress).

    En av favorittbloggene mine nå er Självhushållningsprosjektet. Der skriver Karoline Jönsson om hvordan de prøver å bli mest mulig selvforsynt med grønt fra hagen. Hver måned deler hun ei liste over sånt som de har høstet den måneden – og den er milelang. Det er så gøy å se alt hva det går an å få til i hagen, selv om klimaet i Skåne nok er en del bedre egnet for de mest sarte plantene enn det trønderske.

    Hageselskapet har ei kampanje de har kalt Summende hager. På nettsiden for kampanjen finnes ei liste over planter humlene liker. Dahlia og honningurt og kongslys og et hundretalls andre planter humlene kan boltre seg i. Til neste år skal jeg finne plass til enda flere blomster i hagen vår, slikt som både humlene og jeg liker.