En skikkelig grå januarsøndag passer det fint å sette seg på toget til Potsdam for å se på enhjørninger. Museum Barberini har en utstilling om fabeldyret, så i går stakk jeg ut etter frokost for å få den med meg. Det viste seg at jeg ikke var alene om det – de hadde gratis inngang og det var fullt hus. Men det var virkelig verdt å ta en tur for å se hvordan ideen om skapningen med horn i panna har flytta seg rundt i verden, fra de første sporene av den i India, til den lille qilin-en i Kina, til den vestlige ideen om en hestelignende mytisk dyr (med og uten prikker). Spennende hvordan enhjørningen har blitt knytta til så mange ideer – fra et symbol på kyskhet og renhet (veldig mange jomfruer på denne utstillinga!) til noe vilt og farlig. Men alltid magisk. Jeg tror kanskje favorittdelen min av utstillinga var den som handla om enhjørningen og vitenskapen, med narhval-tenner, om overtro rundt dem og hvordan man så for seg en enhjørning i havet. Så utrolig hva naturen kan lage og hvordan vi mennesker skaper fortellinger rundt det!
Oktober 2023. Jeg står opp tidlig, tenner stearinlyset på kjøkkenbordet, lager trippel espresso og drikker halvparten. Skriver i word-dokumentet som bare blir lengre og lengre, prøver å få oversikt over alle ordene i avhandlinga mi og det som står igjen å gjøre. Jeg leser Gereon Rath høyt for meg selv på senga i et forsøk på å få tysken til å ligge greit i munnen igjen. Lager gryte med lam, gulrøtter og myntegelé som jeg spiser mens jeg ser Das Haus der Träume. Facetimer med København på tysk, spiser kanelboller på Sito mens jeg snakker tysk. En morgen ligger snøen tynt over Astor-banen når jeg går til bussen.
«Godt nytt år!», ropte to jenter etter meg i går kveld. Jeg var ute og gikk, ikledd min fineste varmedress, passe trøtt etter å ha opplevd overgangen inn i tjuetjuefire natta før (inkludert jakten på en taxi hjem). Altså særdeles sårbar for litt uventa vennlighet i nattemørket. Og også ganske sårbar for det synet som møtte meg da jeg sto ytterst på åsen og så utover Trondheim: et tynt slør av nordlys over en by som lå innhylla i frostrøyk. Der satt jeg ei lita stund, tenkte på det som har vært og det som kommer.
Godt nytt år! Let’s hope it’s a good one, without any fear.
Se så mye godt jeg kjøpte denne uka! Jordskokk og squash fra Ner-Salberg på Inderøya. Mel av emmer og spelt, gamle nordiske kornsorter, fra Gullimunn. Og bakevarer fra Eidum Gårdsbakeri i Stjørdal – godt brød og kanelsnurrer som forsvant så fort de kom inn døra her hjemme.
Man skulle tro at jeg hadde farta Trøndelag rundt for å handle, men det var bare en svipptur oppom parkeringsplassen ved IKEA torsdag kveld, så hadde jeg bagasjerommet fylt av godsaker. REKO-ringen er et ganske enkelt konsept: Man bestiller det man skal ha av matvarer fra produsenten gjennom ei facebook-gruppe, også henter man og betaler på et bestemt tid og sted der alle produsentene samles. Det var noen lure finner som først kom på å gjøre det på denne måten, og navnet er en forkortelse for rettferdig konsum. Maten er kortreist og alle produsentene skriver litt om seg selv så man veit mer om hvor maten kommer fra og hvordan den blir til. Dessuten er det ikke noe mellomledd, så man kan være trygg på at pengene havner hos dem som har laga maten.
Det var så koselig også. Bønder og bakere og fiskere på rekke og rad, fullt av folk som gikk rundt med papirposer og handlenett og sto i kø for å hente sitt. Jeg fylte mine egne poser og fikk oppriktige takk og smil tilbake. Det er så hyggelig å handle direkte fra noen det er så tydelig at det betyr mye for.
Nå koser vi oss med gulrotbrød til frokost og i går ble det jordskokksuppe til middag. Når grønnsakshagen vår ikke har så mye å by på i høst, så er det jammen kjekt at det finnes alternativ!
Akkurat nå sitter jeg på toget på vei til Peak District. Ved siden av meg har jeg tursekken og utenfor ruller den engelske landsbygda forbi. Det blir en litt annerledes nasjonaldag i år – i dag er planen å bestige en liten høyde i nasjonalparken, i morgen skal jeg utforske området rundt en av de små landsbyene i Peak District.
Jeg passa på å laste ned noen podcastepisoder før jeg dro hjemmefra. Det er så fint å bare sitte og lytte mens jeg ser utover og suger til meg alle detaljene. Det begynner å bli ei stund siden jeg skreiv om hvilke podcaster jeg hører på (hele tre år – podcastene jeg hørte på da finner dere her), så nå er det kanskje på tide med en liten oppdatering. Jeg hører aller helst på norskspråklige, men synes det er så vanskelig å finne noen som virkelig får formatet til å fungere. Hva hører dere på? Uansett, en fin blanding av språk, litteratur, historie, hverdagsligheter og planter har jeg likevel på lista over de jeg gjerne lytter til:
Tyskerne
Journalist Ingrid Brekke og medieviter Kai Schwind snakker om Tyskland. Dette er en god blanding av alt jeg liker – politikk, litteratur, språk og ymse funfacts.
Historiepodden
To svenske historielærere gjør dypdykk i alt det de ikke rekker å snakke om i historietimene. Jeg synes dynamikken mellom dem er så herlig. Temaene spenner fra hekseprosesser til hemmelige oppdrag under andre verdenskrig. Spennende!
On The Ledge
Dette er en podcast om planter! Jeg fikk tips om denne da jeg etterlyste nye podcaster å høre på på Instagram. Jeg har ikke hørt så mange episoder enda, men elsket den om latinske plantenavn («Botanical Latin, explained»). Det er riktignok litt strevsomt å høre om planter på engelsk, men har ikke klart å finne noen grønne podcaster på norsk enda. Hjelp?
En Underbar Pod
En Underbar Pod henter jeg fram når jeg vil høre på noe jeg kan slappe av til. Clara Lidström (UnderbaraClara) og Erica Dahlgren snakker om løst og fast – alvorlig og bare hyggelig – gjerne mens de tar et fotbad eller baker kake.
Sånn er du
Dette begynner å bli en gammel favoritt. Harald Eia og Nils Brenna personlighetstester kjente skikkelser. Så morsom måte å få servert små anekdoter og komme litt mer under huden på folk på – og ofte også utgangspunkt for å forstå litt mer om seg selv.
Kjente bøker på 4 minutter
«Nå kan du lære deg en bok på kun få minutter! Etterpå kan du enkelt briljere med kunnskapen i sosiale lag, og ingen vil kunne avsløre at du ikke har lest bøkene.» Dette er et genialt konsept. Noen bøker på lista skal jeg absolutt lese (Stilitsen, for eksempel. Kanskje årets sommerbok?), men det går helt fint at noen spoiler Den guddommelige komedie for meg på en lettfattelig måte.
Morgenbladet
Nå skal jeg ikke skryte på meg å ha hørt så mange av Morgenbladet sine podcastepisoder, men jeg hørte én her en dag som jeg synes fortjener å nevnes: «Drit i det norske språket!» Rapport fra normeringsmøte i Språkrådet. Skikkelig gøy for oss som liker sånne nerdete språkgreier.
