På fredag fikk jeg en sånn dyp og inderlig følelse av å være forelska. I det toget rullet inn mellom fjellene kunne jeg ikke slutte å se, strekke nakken for å få med meg hver eneste fjelltopp, hver eneste kurve i alpelandskapet. Sommerfuglene flagret i magen, og jeg er sikker på at nesten lyste av meg. Så glad var jeg.
Å komme til Garmisch-Partenkirchen var på mange måter som å komme hjem. Ikke at hjem er høye, spisse fjell og bruset fra Partnach, men det er noe med det å komme seg bort fra byen, å se sauene beite oppi bakkene, å gå stier der alle man treffer på hilser, enten det er med et «Hallo!» eller «Grüß Gott!». Om jeg skulle flytte til et sted i Tyskland for godt, så måtte det blitt Garmisch-Partenkirchen.
Målet vårt for turen var Partnachklamm, ei kløft Partnach renner gjennom. For å komme dit, gikk vi gjennom byen. Jeg og Camilla fulgte en sti langs elva det var stilt ut steiner fra fjellene langs med og elva laget så mye leven at vi nesten ikke kunne høre hverandre.
Også var det selvsagt litt moderne kunst innimellom steinene. Denne skulle symbolisere 12 alpetopper. Kreativt.
Når jeg blir 80 år gammel og nyttårshopprennet går på tv, så skal jeg sitte i lenestolen min og fortelle om da jeg var i hoppbakken i Garmisch da jeg var ung. Gleder meg!
Du lille alpakka!
Så kom vi frem til Partnachklamm og betalte 4 € i inngang – så verdt det! Bare se her:
Slik et magisk, fortryllende (og vått) sted!
Vi fortsatte videre oppover til Partnachalm, forbi noen av de fineste blomsterengene jeg har sett.
Og nå drømmer jeg om å fortsette enda lenger innover alpelandskapet, der det ikke lenger finnes Biergartener, strømnett og telefonledninger, bare alper og trær og blomsterenger. Men foreløpig er en liten tur nok til at jeg blir veldig, veldig sliten, så det må nok bli en gang i fremtida.
Vi gikk ned til Olympiastadion igjen, der vi møtte på Bjørn Wirkola.
Tenk å bo i en by der Bürgermeister Vogel (Fugl) er borgermester!
Jeg kunne altså ikke bli boende i Garmisch-Partenkirchen på fredag, men jeg sugde til meg så mange bilder og inntrykk jeg bare kunne klare da vi satt på toget på vei tilbake til München og funderte på når jeg kan dra tilbake. Snart.
PS: Husk å legge igjen en kommentar under dette innlegget hvis du vil være med i trekningen av en liten tysklandspakke. Trekker en heldig i kveld!
6 kommentarer til “Garmisch-Partenkirchen og Partnachklamm”
Blitt en fast tilhenger av denne siden som er en jevnlig dose med inspirerende, drømmende og godt skrevet tekster. Liker spesielt detaljefokuset, en mangelvare ellers i dagens samfunn. Gleden i det små hverdagslige!
Tusen takk! Det var utrolig koselig å høre! :)
WOW! Skikkelig magisk!
Oioioi, så fint!
Jøssenam, for et herlig magisk og vakkert sted! Bare helt nydelig. Tror jeg må føre dette opp på en vil-besøke liste!
Ja, dit må du absolutt dra! ;)