Første dag i ferien tok jeg toget til Hamburg. Her kommer et nokså bildetungt innlegg fra turen!
Jeg var i Hamburg i et døgn for over ti år siden. Nå var det tid for nye tjuefire timer i byen. Kari, Marita, Emil og Anders kom med toget helt fra Oslo, og nå skulle vi møtes der før deres siste etappe til Berlin. Jeg hadde noen timer for meg selv før de kom.
Selvsagt dro jeg til en park.
Planten un Blomen ligger bare noen stopp fra Hamburg Hauptbahnhof. Jeg gikk rundt og kjente skuldrene senke seg etter noen stressende dager. Så andunger som nippet rundt vannliljene. Stoppet for å lukte på rosene i rosehagen. Drakk en radler og leste noen sider ved kanten av innsjøen i midten av parken. Så barna som hoppa henrykt fra stein til stein under vannflata i den japanske hagen.
Jeg tok et bilde som notat til min framtidige hage. Så fint med det blå midt i alt det grønne!
Så dro jeg tilbake til stasjonen for å møte toglofferne! Vi skulle til en leilighet på Reeperbahn. Ikke helt etter plana, men det var brann i nabolaget der vi egentlig skulle bo (!), så da omfavna vi det Hamburg hadde å by på. Vi spiste burger og jeg fikk oppdatering på de seneste interne spøkene. Gikk på jakt etter en koselig bar og fant Ginst, som var perfekt. Kari og Marita, som hadde forsett om å spise østers i hver by, ble lokket inn et sted med hvite duker og champagne. Etterpå endte vi opp på en noe rufsete karaokebar der vi ikke ble enige om hva vi skulle synge. (Notat: Vi trenger ei liste med bra karaokesanger til neste gang.)
Morgenen etter! Den eneste konkrete planen vi hadde for turen var et besøk på Ubåt-museet. En femti år gammel russisk ubåt som lå og duppa i havna i St. Pauli.
Det var trangt.
Glade og letta over å ikke måtte tilbringe livet under vann i en ubåt med 80 andre.
Vi tok banen inn til sentrum for å se noe annet enn St. Pauli og Reeperbahn. Kunne ikke la det være det eneste inntrykket Hamburg etterlot seg.
Omtrent her ble jakten på kaffe avleda av at Kari og Emil så noe spennende.
Det viste seg å være tårnet på den utbomba St. Nikolai-Kirche. Ikke så ulikt Gedächtniskirche i Berlin, som også står som et minnesmerke etter krigen. Men her går det an å ta heisen opp til toppen! Og Hamburg ser slett ikke så verst ut fra lufta:
Marita rapporterte hjem mens ho passa bagasjen. Tårnet var så høyt at vi ikke så henne ovenfra.
Og med dét tok vi toget til Berlin. Merker meg at det ikke skal gå ti år til neste gang jeg besøker Hamburg.
