Å være syk alene

Det er litt trist å være syk alene. Uten noen som kan synes synd på deg med et medlidende blikk og spørre hvordan det går, uten noen som prøver å fôre deg med mat du egentlig ikke har så lyst på, og uten noen som sier de gjerne skulle ha gitt deg en klem om det ikke var for at det er litt kjedelig å bli smitta, forståelig nok.

Men heldigvis går det ganske greit likevel, for i går kom Silje på døra med appelsinjus og nesespray og mat og litt etterlengta selskap. (Og jeg hadde selvsagt googla «hvordan la være å smitte folk med influensa» på forhånd, slik at det forhåpentligvis ikke blir jeg som må dra på sykebesøk neste uke.)


Kategorier:

4 kommentarer til “Å være syk alene”

  1. Svar: Å, det er så vanskelig å forklare. Men om du leser hennes kapittel om smør så forstår du kanskje litt bedre hva jeg mener. Angående kortreist mat er jeg enig! Jeg vil gjerne lære mer. Tenkte å begynne og handle på bondens marked :)

  2. Åhh :( Ønsker deg i hvert fall veldig god bedring, prøv å kos deg med små, enkle ting og tenk at snartsnart er du frisk igjen! <3

    Fin tittel på boka btw. Åh.

    sv./

    Aw, TAKK! Så hyggelig! Jeg ble helt paff, det var så .. overraskende. Skjønner det nesten ikke enda. (Og neo annet kult – slippfesten skal holdes i Trondheim, finefinefine favorittbyen min. Har litt lyst til å dra dit!)

    Ja, jeg VET. Planen min var også å se de i TrHeim, men så var det jo utsolgt. Kjipern.

    GOD LØRDAG! <3

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.